Den urbane fjordlandsbyen Sandane

07. Juni 2017

Havnen. Illustrasjon: Asplan viak og Haugen/Zohar

Asplan Viak har i samarbeid med Haugen/Zohar gjennomført et parallelloppdrag i Sandane i Sogn og Fjordane for å finne frem til de grepene som sikrer en god sentrumsutvikling.


Rollen til norske fjordbyer har endret seg dramatisk gjennom de siste hundre år. Fra å være transportknutepunkt basert på sjøbasert næring, trafikk og handel, er et tettsted som Sandane i en mer udefinert posisjon, med et konsentrert sentrumsområde som kan videreutvikles. Utfordringene er at det bor relativt få i sentrumskjernen, og at det her er et betydelig potensiale for fortetting. Store deler av sentrumsarealet er dominert av parkeringsareal og mangler oversiktlige gangtraseer for gående og syklende. Det er behov for en bedre kobling mellom Trivselshagen som sentrum for kultur, idrett, skole og handelssentrum mot sjøen.
 

I besvarelsen “Den urbane fjordlandsbyen” har vi tatt for oss sentrumsområdet og studert trafikkavvikling, havnepromenaden, allmenningen og fortettingsformer. Parallelloppdraget er gjennomført på oppdrag fra Sandane kommune.

 

«Klimaendringene og Norges målsettinger om å kutte i klimagassutslipp medfører nye krav til hvordan vi må utforme våre byer og tettsteder, med tanke på overvann, byggeskikk, materialer og forholdet til flom. »

Sandane sjøbad. Illustrasjon: Asplan viak og Haugen/Zohar

Vi har hatt tre hovedfokus:

1. Fortette sentrum

Eksisterende brannstasjon og bussterminal transformeres til offentlige funksjoner og flest mulig boliger plasseres på havneflata. Boligfortetting på eksisterende tak, frittstående rekkehus og fellesrom mot fjorden er anlagt i sentrum. Det bør heller bygges lavt og tett i sentrum enn å bygge blokker og villaer på åsene rundt. Dette bidrar til mer liv og mindre bilkjøring i sentrum, samtidig som det bevarer Sandanes vakre natur- og kulturlandskap.
 

 2. Bærekraftig landsby ved fjorden

Sandane har et eget særtrekk med vann i ulike landskapskarakterer; fjorden og elva. Tilrettelegging av sjøfronten for bruk og opplevelse i all slags vær og nyttiggjøring av flomproblematikken er sentrale elementer i utformingen av landsbysnittet. Klimaendringene og Norges målsettinger om å kutte i klimagassutslipp medfører nye krav til hvordan vi må utforme våre byer og tettsteder, med tanke på overvann, byggeskikk, materialer og forholdet til flom. Bebyggelsen i sentrum og dens plassering utformes mtp ekstremvær og flom. De rurale mindre stedene i Norge bør også bli mer klimasmarte og her kan Sandane bli et forbilde i Sogn og Fjordane.
 

3. Bygge nytt men også videre på eksisterende forhold

Utfordringa på et mindre sted er å finne de effektive og realistiske grepene som gir god sentrumsutvikling.

Omplassering av bussterminalen er et nytt grep som frigjør sentrumsareal til boliger og næring, samtidig som ny terminal ved senteret vil styrke dette og allmenningen. Ved å forsterke Grandavegen som en trivelig handlegate med kollektivtrafikk og sykkel samtidig som å intensifiere den allerede eksisterende “allmenningen” med program og aktiviteter, vil flere mennesker trekke til og bruke sentrum.