El-sykkel som stedsutvikler

10. Mai 2015

Hvis el-motor kobles til store transportsykler vil kapasiteten for frakt av barn og varer tilnærme seg en liten bil. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien, transportsykkel.no

Synliggjøring av el-sykkelens potensial gjennom areal- og transportmodell gir nye muligheter.

El-sykkelen er et nytt transportmiddel i Norge, og nordmenns holdning til sykkel først og fremst er trening, kan være en medvirkende årsak til at salget av el-sykler er betraktelig lavere enn i flere andre land. Mange undervurderer el-sykkelens potensial som transportmiddel og reelt alternativ til bil. Sykkel, både med og uten motor, er et samfunnsøkonomisk kinderegg; den forurenser ikke, tar lite plass sammenlignet med bil, støyer ikke og gir god helse.

«Sykkel, både med og uten motor, er et samfunnsøkonomisk kinderegg»

Aasne Haug, gruppeleder Plan og urbanisme Sandvika

El-sykkelen bidrar til en grønnere fremtid. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien, transportsykkel.no

Undervurderer potensialet

De fleste nordmenn har en sykkel, men de færreste bruker den til daglig transport. Dårlig vær, bratte bakker, lange avstander, dårlig form og dårlige sykkelforhold. Det er mangen grunner. Asplan Viaks reisevaneundersøkelse blant egne ansatte, som nok er representativ for mange, viste at turer over en kilometer oftest foretas med bil. Sykkel ansees ikke som noe reelt alternativ, og utbygging av sykkelinfrastruktur blir et kostbart supplement til utbygging av bilveier. Satsingen kommer ikke ordentlig i gang og dårlig infrastruktur gjør potensielle syklister utrygge. Den onde sirkelen snurrer.

Kikker vi over til Danmark og Nederland, der sykkelinfrastrukturen er i verdensklasse og sykkelen spiller en vesentlig rolle som transportmiddel, er el-sykkelenn populær. Den vinner stadig nye transportandeler og dette er el-sykkelens viktigste fordel. Terskelen for å sykle går ned, man sykler lengre og oftere, man kan frakte mer fordi man er mindre “følsom” for stigning og bratt terreng. Dette bekreftes i en regional undersøkelse for Oslo og Akershus gjort av Aslak Fyhri ved TØI (Elsykler – hvem kjøper dem og hvilken effekt har de. Fyhri og Sundfør, TØI, 2013) som også konkluderer: “elsyklister har en svært positiv opplevelse av det å bruke elsykkelen” og “betalingsvilligheten for en elsykkel øker når man først har erfart dens fordeler”.

Reisetiden er avgjørende

Areal- og transportplanlegging i dag handler om at veksten i boliger og arbeidsplasser skal skje konsentrert der det er tilrettelagt infrastruktur og forutsetninger for en høy kollektivandel. Vi bruker bl.a. ATP-modellen for å analysere gangavstand fra kollektivknutepunkt og beregnet reisetid mellom bolig og arbeidsplass. Avstandssirkler tegnes basert på erfaringstall om hvor langt folk er villig til å gå hvis de skal velge kollektivt fremfor personbil. Reisetid med kollektivtransport regnes i antall minutter og sammenliknes med reisetid for bil, kollektivbytte “straffes” med 10 minutters tillegg fordi dette er en psykologisk negativ faktor. Slik evalueres et områdes potensial for bærekraftig utvikling og fortetting.

Det er positive effekter av økt tetthet, både klimamessig, sosialt og samfunnsøkonomisk, men det er også negative effekter. Presset på storbyene medfører høy tetthet, trengsel, og konkurranse om gatene mellom ulike trafikkantgrupper, mindre mangfold i boligtyper og stigende priser. I tillegg faller flere mindre steder i storbyenes randsone ut av fokus. De mister muligheten til å utvikle seg fordi de ligger for langt fra nærmeste effektive kollektivtilbud, og da helst jernbane. En godt begrunnet frykt for vekst i biltrafikken, CO2-utslipp og påfølgende krav om dyr veiutbygging, stanser en utvikling som randsonekommuner ønsker og trenger. Redusert stedsmangfold og faktiske valgmuligheter for folk som ønkser å bo andre steder enn i den tette byen, er resultatet. Frykt for stans i utbyggingsplaner og manglende prioritering av veinettet gir lav investeringsvilje og dårlige markedsvilkår for eiendomsutvikling.

Er det kroken på døra? Befinner disse stedene seg i en hengemyr de ikke kan komme ut av? Eller kan de gå i bresjen og ta på alvor mydighetenes dårlig etterlevde anbefaling om å satse på alternativ transportmidler? Kan en storstilt satsning på sykkel på bekostning av bil overbevise overbevise om at utvikling ikke nødvendigvis vil gi økt biltrafikk? Kan eiendomsbransjen og kommunene faktisk forestille seg at man kan selge boliger uten bilparkering? Kan andre steder enn den tette by profilere seg som sykkelby?

Satsing gir muligheter

Den teknologiske utviklingen på el-sykkelfronten har de siste årene gitt både lettere, med holdbare og mer langtrekkende batterier. Myndighetskrav begrenser i dag motoren slik at den slår seg av ved 25 km/t, men det finnes motorer som hjelper deg til 45 km/t, og som tenkes kan bli lovlige hvis forholdene legges til rette for det. Hvis elmotor i tillegg kobles til det store utvalget transportsykler som nå dukker opp, vil kapasiteten for frakt av barn og varer nærme seg en liten bil. Til en helt annen pris. I dag holder man lett en gjennomsnittsfart på 20-22 km/t – uavhengig av stigning og uten å bli svett. Erfaringsmessig bruker man ofte mindre tid enn med kollektivtransport, hvis man inkluderer gangavstand og ventetid på tog, trikk og buss. I tillegg er tidsbruken forutsigbar.

Alta er et eksempel på at bevisst satsning på sykkel har gitt resultater. Gjennom en kombinasjon av infrastrukturtiltak, målrettede kampanjer, informasjon og mediefokus, har byen økt sykkelandelen med over 20% (sykkelbyenalta.no) på 2 år. I den videre satsningen har de også inkludert tilskudd til el-sykkelen fordi den har potensial for å gjøre sykkel attraktivt for folk som ikke sykler i dag. 

Ved å regne el-sykkelen som et reelt transportmiddel og synliggjøre økt rekkevidde gjennom ATP-modellen kan flere steder som i dag anses som for usentrale og bilavhengige, falle inn på riktig side av avstandssirkelen. Disse stedene kan få en ny mulighet til øke sin attraktivitet gjennom en reell satsning på sykkel generelt, og el-sykkel spesielt.

Alle gode stedsutviklende krefter bør slå seg sammen og gripe sjansen, tenke annerledes og tørre å satse. Komme seg ut av bilkøen, opp på el-sykkelsetet og suse inn i fremtiden i lystige 25 kilometer i timen.