Kostnader for konvertering fra elektrisitet til vannbåren varme i bygg

Norge bruker mye strøm til oppvarming av bygg med blant annet panelovner, elektriske varmekabler og el-kjeler. Dette er et særnorsk fenomen, med lavt innslag av vannbåren varme. Hvert år brukes omtrent ca. 50 TWh strøm til oppvarming, noe som er mer enn en tredjedel av Norges samlede vannkraftproduksjon i et normalår. Samtidig står mange bedrifter og prosjekter i kø for å få tilgang til mer kapasitet fra strømnettet.

Vi bør bruke strømmen til å skape verdier. Mer bruk av andre varmekilder til oppvarming er blant de raskeste og viktigste tiltakene for å frigjøre strøm og nettkapasitet til næringsutvikling og klimaomstilling. Dette bidrar til å sikre konkurransekraft og arbeidsplasser, samt reduserer behovet for investeringer i strømnett og ny strømproduksjon, og tap av natur. Videre kan strømprisen bli lavere enn den ellers ville vært, ettersom etterspørselen av strøm øker mindre enn den vil gjøre dersom vi fortsetter å bruke strøm til oppvarming.

For å utløse det store potensialet som ligger i å frigjøre strøm fra oppvarming til verdiskapning, er det nødvendig å konvertere store deler av den norske bygningsmassen til vannbårne varmesystemer. Vi bør bruke denne muligheten til å velge løsninger tilpasset lavtemperatur fjernvarme og effektiv varmepumpedrift. For eksempel vil gulvvarme og konvektorer være godt egnet fordi de kan fordele varme ved lave temperaturer (30-40 °C). Effektive radiatorer kan også benytte lav temperatur. Dette gir energieffektive løsninger som bruker lite strøm.

Hovedfunn

Hovedfunn for kostnader for konvertering til vannbåren varme er:

• Kostnadene varierer for ulike typer bygg, teknisk løsning og region.
• Det er en klar sammenheng mellom kompetanse og kostnader. Spesialiserte og erfarne leverandører har de laveste prisene i markedet. Kostnadsforskjellene gjenspeiler effektiviteten og kunnskapen de spesialiserte og mest erfarne leverandørene har sammenlignet med øvrig rørbransje. Dette viktige funnet peker på at spesialisering og kompetansebygging er nøkkelen for å lykkes med en massekonvertering av norske bygg den neste 10-20 årene.

Basert på en helhetlig vurdering vil kostnadseffektiv konvertering til vannbåren varme koste 500-1000 kr/m2. Av og til lavere, og av og til noe høyere. Dagens marked er lite. Vi forventer at økt volum vil bidra til å redusere kostnadsnivået. Markedet for konvertering til vannbåren varme for bygg som er større enn 500 m² er i størrelsesorden 70-140 milliarder kroner.

Kostnadene for konvertering til vannbåren varme er basert på følgende kilder:

• Gjennomgang av data fra 141 gjennomførte prosjekter i Enovas støtteprogram «Beste tilgjengelige teknologi (BAT-programmet) i perioden 2018 – 2021. Datagrunnlaget fra 75 prosjekter er brukt i kostnadsanalysen.
• 10 svar på anonym spørreundersøkelse sendt ut til rørleggerbransjen.
• Dybdeintervjuer med 17 aktører i bransjen.
• Tidligere studier.

Potensial på samfunnsnivå

Det er et stort potensial for konvertering til vannbåren varme i eksisterende bygg. Større bygg over 500 m2 uten vannbåren varme utgjør totalt ca.142 millioner kvadratmeter. Omtrent halvparten av arealet ligger innenfor konsesjonsområder for fjernvarme, hvor boligblokker, industri- og lagerbygg samt kontorbygg dominerer, mens utenfor er det mest industri- og lagerbygg etterfulgt av boligblokker. Dersom disse byggene konverterer til vannbåren varme og varmes opp med fjernvarme, biovarme og effektive varmepumpeløsninger, vil det frigjøre store mengder strøm over året og i form av makseffekt i topplasttimen. En overordnet beregning viser at:

• Potensialet for å frigjøre strøm over året er 13,2 TWh/år

• Potensialet for å frigjøre strøm i form av makseffekt i topplasttimen er 3,5 GW

Med fokus på å ta ned effekttoppene, inkludert løsninger for geovarme kombinert med gode lagringsløsninger, kan potensialet for å frigjøre strøm i topplasttimen økes ytterligere.

En storstilt konvertering av større eksisterende bygg fra elektrisk til vannbåren varme vil kreve en målrettet, forutsigbar og langsiktig satsning. Både elbil-satsningen, Enovas passivhussatsning og storskalaprosjekter inspirerer til hvordan dette kan bli gjort slik at man oppnår en markedsendring.

Virkemidler

Det er behov for helhetlige virkemiddelpakker som systematisk bygger og sikrer kompetanse, inkludert økonomiske fordeler. Virkemidlene må komplettere og samspille med øvrige behov og drivere i samfunnet. Det haster med å frigjøre nettkapasitet til verdiskapning, klimaomstilling og næringsutvikling. En omfattende satsning på konvertering vil bidra til å redusere den markedssvikten som en ser i dag.

En kundereise der byggets eier er i sentrum vil være avgjørende for å utløse potensialet for konvertering til vannbåren varme. For å oppnå betydelig energi- og effektavlastning av strømnettet, må mange bygg konverteres med tilhørende effektive varmekilder (fjernvarme, biovarme og effektive varmepumper). Ved å gjøre kundereisen i et konverteringsprosjekt så enkel, smidig og oversiktlig som mulig, kan byggeiere føle seg trygge på at de tar riktige beslutninger og at prosjektet vil bli gjennomført på en effektiv og pålitelig måte.