-Vi må slutte å sløse med energi

I Norge er vi vant til å varme opp husene våre med panelovner – altså ved hjelp av elektrisitet. Det er et særnorsk fenomen, og ikke god ressursbruk, sier Daniel Ommedal, senior energirådgiver i Asplan Viak.

– Elektrisitet er det vi betegner som en fleksibel og høyverdig form for energi. Den egner seg godt til mange forskjellige formål som bidrar til verdiskapning, for eksempel drift av maskiner, lys, kommunikasjonsteknologi, elektriske motorer og prosesser innen industri og transport, forklarer Ommedal.

Varme med lav temperatur, derimot, kan stort sett bare brukes til oppvarming og anses dermed som en lavverdig form for energi.

– Likevel bruker vi i Norge store mengder av vår mest verdifulle energi, elektrisk strøm, til nettopp å levere oppvarming. Det til tross for at vi har gode alternativer som effektivt kan bruke varme til å levere nettopp varme, sier Ommedal.

Stort potensial

Vi sløser med andre ord enormt med energien. Cirka 50 terrawattimer av kraftproduksjonen vår går til oppvarming. Det er mer enn en tredel av elektrisitet produsert fra vannkraft. 

Samtidig som vi fyrer opp panelovnene våre i hus og hytte, står bedrifter i kø fordi nettet er sprengt. Hvert år forsvinner norske arbeidsplasser til utlandet fordi vi mangler kraft.

– Vi har et enormt potensial for å frigjøre nettkapasitet til næringsutvikling og nye arbeidsplasser. For å få det til, må vi satse på gode, tilgjengelige alternativer for oppvarming basert på termisk energi, i stedet for å bruke verdifull elektrisk kraft. Det vi trenger er mer energifleksible løsninger, som samtidig gir forutsigbarhet på pris, sier Ommedal.  

Norge har i lang tid vært bortskjemt med svært rimelig strøm fra vannkraft, men koblingen mot det europeiske kraftmarkedet har de siste årene skapt store prissvingninger. På sommerdager, når sola skinner og vinden blåser godt, opplever vi nå ofte svært lave, til og med negative, strømpriser. Men når vinteren kommer med kalde, mørke dager i Norge og lite vind i Europa, leverer sol- og vindkraften altfor lite strøm.

– Dette skjer altså når etterspørselen er størst. Det fører til at strømprisene kan skyte dramatisk i været, enkelte ganger helt opp mot 13 kroner per kilowattime, sier Ommedal.

I den offentlige debatten har fokuset stort sett vært på hvordan vi kan produsere mer og overføre mer elektrisitet, men mange eksperter peker nå på at det er smartere energibruk som fortjener større oppmerksomhet.

– Vi bør definitivt bygge ut nettet vårt, men det er ikke energieffektivt å bygge ut for at det skal takle at alle fyrer med strøm den kaldeste vinterdagen. Det blir som å dimensjonere for at alle bilister i Oslo skal ha sin egen fil på vei ut av rush-trafikken, sier Ommedal.

Han tar til orde for at vi heller må utnytte ressursene bedre, redusere energibehovet og benytte oss av det han kaller kortreist energi, nemlig energien i luften og bakken rundt oss.

Smart oppvarming med grunnvarme og sesongvarmelagring

For å frigjøre den verdifulle elektrisiteten, er det nødvendig å benytte de allerede gode løsningene, men også tenke nytt om oppvarmingsløsninger. Det er to typer grunnvarmeanlegg som Asplan Viak mener blir nøkkelteknologi for oppvarming i fremtiden.

– Bergvarmeanlegg i fjell benytter varmen som finnes naturlig lagret under bakken for effektiv energiproduksjon. På samme måte som en vanlig luft-til-luft-varmepumpe utnytter varmen i uteluften, utnytter bergvarme den stabile og lagrede energien i bakken gjennom dype borehull. Resultatet er en jevn og effektiv oppvarming året rundt, uansett vær og temperatur, forklarer Ommedal.

Bergvarmepumper utnytter den relativt konstante temperaturen i fjellgrunnen til å produsere varme med høy energieffektivitet. Disse anleggene kan brukes til både oppvarming og kjøling, og har et høyt virkningsforhold (COP), mellom 3,0 og 5,0.  En panelovn, derimot, har en virkningsgrad på 1,0.

-Det betyr at for et bergvarmeanlegg med en COP på 4,0, får man ut fire kilowattimer varme når man bruker én kilowattime strøm, enkelt forklart. Vi har dermed et enormt potensial lokalt til å frigjøre betydlige mengder strøm gjennom effektive løsninger, utdyper Ommedal.

Fleksibelt system

En annen sentral fordel med grunnvarmeanlegg basert på energibrønner er fleksibiliteten og skalerbarheten. Antallet energibrønner kan tilpasses energibehovet.

-Mens en stor enebolig gjerne klarer seg med én energibrønn, kan en større Biltema-butikk trenge 12–15 brønner. For et universitetsområde eller større næringsanlegg kan behovet være over 100 brønner, noe som gjør teknologien anvendbar for veldig forskjellige prosjekter, sier Ommedal.

For store bygg og næringsområder har Asplan Viak lang erfaring med en effektiv løsning for sesonglagring av varme og kjøling i en såkalt Geotermos, som bygger videre på bergvarme-teknologien.

-Geotermosen fungerer akkurat som en vanlig termos som du fyller for å ha varm kaffe lett tilgjengelig til en lav pris når du trenger det som mest, sier Ommedal

Geotermos-systemet tar dermed energistyring til et nytt nivå ved å lagre overskuddsenergi i fjellet under oss. Denne energien kan komme fra ulike kilder, inkludert solenergi, industrioverskudd, og til og med utnytte negative strømpriser. Denne energien blir deretter tilgjengelig når behovet for oppvarming eller kjøling er aller størst, spesielt i de kalde vintermånedene for oppvarming.