Ny rapport viser stort potensial for å redusere strømforbruket i transport, bygg og industri
Effektbehovet innen transport, bygg og industri vil øke med rundt 13 prosent de neste ti årene, ifølge en ny rapport fra Enova. Analysene viser at potensialet for å redusere strømforbruket er stort, men at lite av det realiseres i dag.
Riktige energitiltak i disse sektorene kan derfor spare samfunnet for dyr og tidkrevende utbygging av kraft og nett.
Rapporten «Energi- og effektbruk i Norge: Kartlegging og tiltaksanalyse» gir et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne velge de mest fleksible og effektive energisystemene, og tiltak som bidrar til å redusere belastningen på strømnettet.
Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak, Hafslund Rådgivning, Institutt for energiteknikk og Norsk Energi på oppdrag fra Enova.
- Hva: «Energi- og effektbruk i Norge: Kartlegging og tiltaksanalyse»
- Dekker: Transport, bygg og industri
- Tidshorisont: Fram mot 2035
- Utgitt: November 2025
- Utarbeidet av Asplan Viak, Hafslund Rådgivning, Institutt for energiteknikk og Norsk Energi på oppdrag fra Enova.
Rapporten er nyttig for alle som eier bygg, anlegg, kjøretøy eller infrastruktur som bruker mye strøm, eller som planlegger for framtidige energibehov.
Det kan være kommuner, eiendomsbesittere og boligselskap, industribedrifter, fjernvarmeselskap, nettselskap, ladeoperatører, transportselskap og havner.
For hvert tiltak oppgir rapporten effekt, kostnad, levetid, modenhet og kompleksitet. Det gjør det lettere å sammenligne tiltak, også på tvers av sektorene, og se hvor det er mest å hente.
Virksomheter og kommuner kan bruke rapporten som et oppslagsverk når de skal prioritere, og som et utgangspunkt for å se hva de bør gå videre med.
- Kommuner kan bruke den i energi- og arealplanleggingen, for eksempel til å vurdere fjernvarme, ladeinfrastruktur eller samlokalisering av bedrifter som kan dele overskuddsvarme.
- Byggeiere kan bruke den til å se hvilke tiltak som gir mest lønnsomhet.
- Industribedrifter kan finne tiltak med kort nedbetalingstid.
- Ladeoperatører, havner og transportselskap kan se hvor mye fleksibilitet de har å tilby.
Tallene for hvert tiltak viser teknisk potensial og kan ikke legges sammen. Lønnsomheten må vurderes konkret, gjerne time for time, fordi et tiltak som virker om vinteren, er verdt mer enn et årsgjennomsnitt tilsier.
Elektrifisering presser strømnettet
Norge står midt i en omveltende energiomstilling der vi elektrifiserer transport, industri og byggeplasser i høyt tempo. Strømnettet er presset mange steder, og vi bygger ut mer uregulerbar fornybar kraft. Mange peker på et kommende effektunderskudd.
– Elbiler og elektriske ferjer gir nye forbrukstopper. Industrien skal fase ut fossilt og trenger mer strøm. Effektbehovet på byggeplasser nesten tredobles fram mot 2035, sier Vidar Lind Yttersian. Han er energi- og miljørådgiver i Asplan Viak og medforfatter av rapporten.
Effekttoppene er problemet
– Et gjennomgående funn i rapporten er at det er stor forskjell på å spare energi over året og å kutte effekttoppene, sier Lind Yttersian.
Mens «energi» sier noe om forbruket, behovet eller produksjonen i kilowattimer over en gitt tidsperiode, betyr «effekt» utført arbeid per tidsenhet og måles i kilowatt.
– Energidebatten handler mest om hvor mange kilowattimer vi bruker i løpet av et år, men det er de kaldeste og travleste strømtimene, altså effekttoppene, som avgjør hvor mye nett vi må bygge, forklarer Lind Yttersian.
– Det er nettopp disse timene denne rapporten handler om. Den gir et bilde av hvor mye strøm og effekt som kan frigjøres i transport, bygg og industri, og hva det koster. Det tar mange år å bygge ny kraft og nytt nett, mens mange av tiltakene i rapporten kan settes i gang allerede nå.
– Det er de kaldeste og travleste strømtimene om vinteren som avgjør hvor mye nett vi må bygge ut, sier energirådgiver Vidar Lind Yttersian i Asplan Viak. Foto: Safa Hovinen
Stort sparepotensial i alle tre sektorene
I alle tre sektorene finnes det et stort teknisk potensial for å redusere eller flytte strømforbruket, men lite av det tas i bruk i dag. Rapporten viser likevel at sektorene er svært forskjellige, ifølge Lind Yttersian:
- Transport: her vokser strømbehovet raskest, med over 400 prosent økning fram mot 2035. Potensialet ligger først og fremst i fleksibilitet, for eksempel lading av elbiler på tidspunkter med lavere strømforbruk, og bedre utnyttelse av kapasiteten i havnene.
- Bygg: her ligger det største potensialet for å kutte strømforbruket. Omtrent halvparten av strømmen i bygg går til oppvarming. Det er grunnen til at forbruket topper seg på kalde vinterdager. Bergvarmepumper og fjernvarme gir størst virkning på strømforbruket, fordi de virker når det er kaldest og nettet er mest presset.
- Industri: forbruket er høyt og jevnt og vanskelig å flytte. Potensialet ligger i å utnytte overskuddsvarme, særlig i ferrolegeringsverkene, og i effektivisering som ofte betaler seg tilbake raskt.
Vidar Lind Yttersian er energi- og miljørådgiver i Asplan Viak. Foto: Mats Hjelmeland/Asplan Viak
Lønnsomme tiltak blir ikke gjennomført
Det som overrasket ham mest, var hvor stort det samlede potensialet er, og hvor lite av det vi faktisk tar i bruk.
– Flere av tiltakene er modne, enkle å gjennomføre og lønnsomme, og noen betaler seg tilbake på bare et par år. Likevel skjer det lite, sier Lind Yttersian.
– I dag lønner det seg sjelden å kutte effekttopper, så gevinsten for samfunnet blir ikke synlig for den som må investere. Min personlige mening er at når dagens strømstøtte beregnes ut fra hvor mye strøm man bruker, blir gevinsten ved å spare strøm eller kutte toppene mindre, sier han.
Fleksibilitet: samme strømforbruk, men lavere topper
«Fleksibilitet» i strømsammenheng betyr å flytte strømforbruket i tid uten å redusere det. Det totale energiforbruket blir det samme, men toppene blir lavere, og det er toppene som bestemmer hvor mye nett som trengs.
– Fram mot 2035 kommer mye nytt forbruk inn i nettet, og med fleksibilitet kan vi utnytte nettet vi allerede har, forklarer Lind Yttersian.
Det finnes eksempler i alle sektorene: Elbilen kan lade om natten i stedet for klokka fem på dagen. Varmtvannsberederen eller varmepumpen i bygget tar en pause i de travleste timene. I industrien kan el-kjeler kobles ut og erstattes av andre energikilder når nettet er presset, og overskuddsvarme kan lagres i store tanker.
Tiltak som kan kutte eller flytte strømforbruket:
- Fleksibel hjemmelading: rundt 770 000 elbiler kan til sammen flytte omtrent 1 700 MW. Tiltaket er svært enkelt og modent.
- Fleksibel lading på offentlige ladestasjoner og i depoter for lastebiler og busser.
- Enklest å starte med: fleksibel hjemmelading og smart lading på offentlige ladestasjoner. Teknologien finnes ofte allerede i bilen og ladeboksen.
- Bedre isolasjon og nye vinduer og dører reduserer varmebehovet, særlig når det er kaldest, og effekten varer i opptil 60 år. Å redusere energibehovet er det viktigste, fordi energi vi ikke bruker, trenger vi verken å produsere eller flytte.
Tiltaket er omfattende og krevende, og den som betaler, er ofte ikke den som får gevinsten. Derfor kan det være lurt å ta det når taket eller fasaden likevel skal fikses.
- Bergvarmepumper gir opptil 4 GW lavere effektbehov i boliger. I Sverige er bergvarme svært vanlig, og det finnes ingen teknisk grunn til at det ikke kan bli det i Norge også.
- Koble flere bygg til fjernvarmenett som allerede finnes: her finner rapporten et potensial på rundt 3,8 GW.
- Enklest å starte med: smart styring av bygg og varmtvannsberedere, luft-til-luft-varmepumpe, vedovn der det allerede finnes pipe, og enklere etterisolering eller nye vinduer og dører.
- Bruke kraften fra avgass i ferrolegeringsverkene: rundt 1,1 TWh i året. Bare fire av elleve verk gjør dette i dag.
- Gjenvinning av overskuddsvarme, lokalt eller til fjernvarme.
- El-kjeler med reserve og akkumulatortanker i fjernvarmen: el-kjelene kan kobles ut når nettet er presset, og gir rundt 560 MW fleksibilitet.
- Enklest å starte med: tiltak på hjelpesystemer og oppgradering av motorer i ferrolegeringsverkene. Begge tiltakene er modne og enkle.
Bergvarme, fjernvarme, spillvarmeprosjekter og kraft fra avgass gir mer effekt, men krever mer kapital og tar lengre tid.
Eget verktøy viser hvilke tiltak som avlaster strømnettet
I arbeidet med rapporten analyserte Asplan Viak byggsektoren med det egenutviklede verktøyet AV Energiplanlegging. Det beregner energipotensialet bygg for bygg ut fra data fra matrikkelen Norges offisielle eiendomsregister.
– Arbeidet med AV Energiplanlegging har gitt oss mye kunnskap om hvor potensialet for å spare energi ligger, og hvilke tiltak som faktisk avlaster strømnettet. Den kunnskapen bruker vi videre i andre prosjekter, enten vi hjelper kommuner med energi- og arealplanlegging, utreder fjernvarme og energibrønner, eller gir råd til byggeiere om hvilke tiltak de bør prioritere, sier Lind Yttersian.
