Skip to content

Bergvarme-ekspert får NemiTek-prisen 2026

– Det betyr mye å få en så mektig anerkjennelse fra bransjen

Sivilingeniør og dr.ing. Randi Kalskin Ramstad i Asplan Viak mottok NemiTek-prisen 2026 for sitt mangeårige arbeid med grunnvarme og sesongvarmelagring. Foto: Martin Håndlykken /NemiTek

Randi Kalskin Ramstad i Asplan Viak får NemiTek-prisen 2026 for sitt mangeårige arbeid med bergvarme og sesongvarmelagring.

– Jeg er dypt takknemlig og rørt over å ha blitt tildelt prisen. Det betyr mye å få en så mektig anerkjennelse fra en stor og viktig bransje. Det er kanskje noe av det største du kan oppleve som fagperson, sier Ramstad.

– Det var overveldende, og jeg ble veldig glad. Det er vanskelig å beskrive, det var en «utafor deg sjøl-opplevelse». Jeg må bruke lang tid på å fordøye det.

Ramstad er sivilingeniør med doktorgrad i ingeniørfag, og spesialist innen bergvarme og høytemperatur sesongvarmelagring.

I 18 år har hun jobbet som rådgiver i Asplan Viak, samtidig som hun underviser og veileder PhD- og masterstudenter ved NTNU som førsteamanuensis II.

Kontakt

Randi Kalskin Ramstad

Fagansvarlig grunnvarme, dr.ing. rådgiver

Evner å se helheten

Prisen ble delt ut under Energiteknisk konferanse i Oslo 7. mai. Ifølge juryen representerer årets vinner noe av det beste bransjen kan få til når kunnskap, utvikling og langsiktighet får virke over tid:

«Det handler om mer enn teknologi alene. Det handler om retning. Om evnen til å se helheten mellom energi, miljø, ressursbruk og menneskene som skal leve med løsningene vi utvikler», lyder det i begrunnelsen.

Juryen har også lagt stor vekt på betydningen Ramstad har hatt som inspirasjon og forbilde, og hvordan hun bidrar til å vise hvordan tekniske fag spiller en viktig rolle i samfunnsutviklingen.

– Det er spennende å jobbe med å få til forretningsmodeller rundt dette, å ta teknologien ut i markedet og få til gode løsninger for folk, sier Ramstad.

Hvordan vokste dette store fagengasjementet fram? Vi fikk stille prisvinneren noen spørsmål:

Hva gjorde at du valgte å fordype deg i akkurat dette fagfeltet?

– Jeg skulle finne meg sommerjobb og et prosjekt å skrive diplomoppgave om innen hydrogeologi. Jeg fikk svar fra NGU, og kunne blant annet velge en kartleggingsoppgave om grunnvann til energiforsyning, altså til varme og kjøling. Det hadde jeg ikke hørt om før, så det syntes jeg hørtes spennende ut! Så da starta jeg der og har aldri sett meg tilbake.

– Ikke alle kjenner så godt til bergvarme. Hva er det egentlig, og hvorfor trenger vi mer av det?

Bergvarme er en fornybar kilde til energieffektiv oppvarming og kjøling ved hjelp av et borehull og en varmepumpe. Det handler om å utnytte varmen som naturen lagrer under beina våre, sier Ramstad.

Hun understreker at det er en billig og sikker energikilde som kan settes i gang raskt. Sammenlignet med andre energikilder sparer bergvarme natur, og gir ingen visuell støy.

– Det er en kortreist, konfliktfri og verdifull ressurs. Og ikke minst – den utømmelige energikilden gjør at vi kan bruke den til å varme opp byggene våre, i stedet for å bruke verdifull strøm på det, sier hun.

– Hvilken del av fagområdet synes du er aller mest spennende?

– Faglig sett er det utviklingen av GeoTermos. Det er sesongvarmelagring i stein, som er den eneste kjente teknologien som kan lagre energi over uker, sesong og år, forklarer Ramstad.

Systemet lagrer varmen om sommeren når den er tilgjengelig og billig, og henter den ut igjen om vinteren når etterspørselen og prisen er høyere.

– GeoTermos er å betrakte som et bergvarme 2.0-anlegg. Det er en lokal løsning med et marginalt klimautslipp. Siden systemet er designet for effektiv vinterdrift, får man mer energi og effekt for pengene med det samme utstyret som i et bergvarmeanlegg.

Fjell skole i Drammen bruker teknologien til å varme opp et stort skolebygg med idrettshall året rundt, med et strømforbruk på nivå med en enebolig.

Et annet eksempel er Kolbotn IL som varmer opp sine to fotballbaner på Sofiemyr med en geotermos.

– På hvilken måte kan det vi nå vet om bergvarme og sesongvarmelagring komme samfunnet til gode?

– Dette er en teknologi som krever lite ressursbruk, men likevel gir oss mye energi. Det kan bli viktig framover. Her kan vi bruke omgivelsene og de naturgitte ressursene, i tråd med sesongene, men med små fotavtrykk.

Fra sola kommer energi som blir lagret som varme i grunnen under oss. Denne varmen kan vi utnytte ved å bore et hull i bakken som er 200–300 meter dypt. I hullet monteres en U-formet slange som kan sirkulere væske ned og opp igjen. Denne kretsen kobles til en varmepumpe av typen væske-vann. Varmepumpen leverer varme til varmerørene i gulvet eller radiatorene på veggen, og til varmtvannet i huset.

Bergvarme er den vanligste formen for grunnvarme i Norge. Norge er fullt av harde steinsorter som granitt og gneis, som er godt egnet for bergvarme.

Les mer om bergvarme og få råd her

GeoTermos er et skalerbart system for sesongmessig lagring av energi i fjellgrunnen. Systemet utnytter overskuddsvarme fra kilder som industri, datasentre, solenergi eller varm sommerluft, og lagrer varmen i energibrønner under bakken. Den lagrede varmen hentes deretter opp om vinteren når det er kaldt. Varmen distribueres til bygninger via lavtemperatur gulvvarme-, radiator- og ventilasjonssystemer.

Se GeoTermos-filmen

Les mer om GeoTermos