Norges tilstand – klimafotavtrykk

Asplan Viak utarbeider som ekspertmiljø modeller, verktøy og databaser som benyttes blant annet til klimaregnskap og klimautredninger. Her presenterer vi et utvalg av resultater med allmenn interesse, fra en av disse modellene.

Klimafotavtrykk

Vi har i flere omganger analysert klimafotavtrykket fra deler av det norske samfunnet; fra enkeltbedrifter til klimafotavtrykk fra sluttkonsum i Norge. Dette inkluderer:

Klimafotavtrykk for enkeltvirksomheter, gjennom web-applikasjonen Klimakost eller som skreddersydde Power BI-rapporter
Klimafotavtrykk for norsk forbruk
Klimafotavtrykk og reduksjonspotensial i havbruksnæringen
Klimafotavtrykk fra offentlige anskaffelser
Klimafotavtrykk bygg- og anleggsnæringen
Klimafotavtrykk for digital infrastruktur
Klimafotavtrykk for alle norske kommuner presentert i interaktiv kart-løsning
Estimerte klimafotavtrykk for norske bedrifter

Et fellestrekk for disse analysene er at de har hatt et livsløpsperspektiv. Den underliggende beregningsmetoden har vært miljøutvidet kryssløpsanalyse (EE-IOA), noen ganger i kombinasjon med prosessbasert livsløpsvurdering (LCA).

Vi setter nå sektoranalysene mer i system og presenterer med dette et beregningsrammeverk som vi kaller «Norges tilstand – klimafotavtrykk». Rammeverket vil brukes for å analysere og bryte ned klimafotavtrykket til ulike næringer, samt utslippsintensitet, over tid.

Norges klimafotavtrykk

Det totale klimafotavtrykket for Norge, samt fotavtrykket til andre nordiske land, er vist i figuren under. Dette inkluderer alle utslipp knyttet til å levere norsk sluttkonsum i løpet av et år.

Norges klimafotavtrykk følger en nedadgående trend de siste 10 årene med tilgjengelige data, med en reduksjon på om lag 28% fra 2013 til 2022. De andre nordiske landene følger liknende trender, om enn i litt svakere grad.

Mens det i 2013 var høyere klimafotavtrykk fra norsk konsum enn det som ble sluppet ut direkte fra norsk økonomisk aktivitet (figur under), var det i 2022 omtrent like store utslipp for disse to perspektivene. De konsumbaserte utslippene synker raskere enn de produksjonsbaserte.

Eiendomssektoren

Asplan Viak har jobbet mye innenfor bygg- og eiendomssektoren, med alt fra planlegging, arkitektur, prosjektering, klimaregnskap, energianalyser mm. Det er derfor spesielt interessant for oss å følge utviklingen innen sektoren over tid og diskutere hvorvidt de tiltakene vi vet bransjen jobber med blir synlig på makronivå.

Figuren under viser utviklingen i det totale klimafotavtrykket, sammenliknet med utviklingen i utslippsintensitet per (løpende) NOK omsetning. Vi ser at mens det har vært en kraftig nedgang i utslippsintensitet, har utslippene totalt mer eller mindre stått på stedet hvil, med en nedgang fra 2013-2016 og en svak oppgang etter det.

Nedbryting på bidragsytere til klimafotavtrykket (ikke vist i figur) indikerer at kapitalslit og vedlikehold (bygninger) står for den største andelen av klimafotavtrykket (over 2/3). Energi er nesten neglisjerbart (1-2%). Dette henger sammen med at den gjennomsnittlige utslippsintensiteten til energi i modellen er svært lav. Mye av miljøarbeidet i byggsektoren er rettet mot ENØK og bedret energieffektivitet, selv om også klimautslipp fra materialer og bygg-aktivitet er i fokus. Asplan Viak arbeider for eksempel mye med dette, og Enova har støtteprogrammer for denne typen forbedringer.

Klimaeffekten av disse forbedringene fanges imidlertid i liten grad opp i utslippsmodeller som denne, siden det ikke legges til grunn marginalvirkninger av redusert energiforbruk. Siden energisystemet vårt er sammenvevd med andre regioner med vesentlig høyere utslipp fra energisektoren, er det sannsynlig at klimaeffekten fra energieffektivisering er mye høyere enn det resultatene her skulle tilsi. En slik effekt vil kunne fanges opp av utredninger med andre data og analyseperspektiver.

Bygg og anlegg

Bygg- og anleggssektoren er tett knyttet opp til eiendom, og også en viktig leverandør til andre bransjer. Den er også konjunkturutsatt. Sektoren viser en forsiktig nedgang i klimafotavtrykket i perioden 2013-2016, etterfulgt av en forsiktig oppgang frem til 2020, hvorpå fotavtrykket sank frem til 2022. Med utviklingen i markedet de siste par år blir det spennende å se hvordan det slår ut på fotavtrykket når nyere data blir tilgjengelig.

Utslippsintensiteten har sunket mer eller mindre uavbrutt i perioden, av samme årsaker som for eiendomssektoren. Nedgangen i totalt klimafotavtrykk er vesentlig lavere, noe som henger sammen med kombinasjonen av inflasjon og volum.

Andre næringer og mer informasjon

Vi vil publisere resultater for andre næringer senere. Hvis du er interessert i mer informasjon, «spend-baserte»-utslippsfaktorer eller å få tilsendt et mer utførlig pdf-notat med forklaring av analysene og mer resultater, ta kontakt med oss!

Vil du ha tilgang til PDF-rapporten? Send oss en epost!

Kontakt oss for mer informasjon om analysene, forutsetninger og eventuell bruk av resultatene.

Underlaget for klimafotavtrykksberegningene som presenteres her er basert på en såkalt miljøutvidet kryssløpsmodell. Denne typen modeller har de siste 20 årene blitt brukt til å utforske hvordan forbruk i et gitt land påvirker utslippene i andre land, gjennom handel og import av varer.

Som underlag for vår utslippsmodell har vi brukt kryssløps- og utslippstabeller fra Eurostat sine FIGARO-tabeller. Dette datasettet inkluderer en stor kryssløpstabell med 46 regioner i verden, 62 næringssektorer, samt tilhørende utslipp av klimagasser. En kryssløpsmodell er basert på statistikk over hvordan bedrifter kategorisert ulike sektorer i ulike land handler med hverandre, kombinert med utslippsstatistikk for de ulike sektorene i de forskjellige landene/regionene.

Med utgangspunkt i dette datasettet bygger vi en utslippsmodell som kan benyttes både til å gjøre analyser på makronivå (som hele land eller industrisektorer), samtidig som vi kan lage ulike typer utslippsintensiteter som kan brukes til klimafotavtrykksanalyser på virksomhetsnivå.

Det er en rekke modellerings-steg som inngår i å lage en utslippsmodell. En mer detaljert forklaring er tilgjengelig i et pdf-dokument (på forespørsel).

Det er viktig å ha i bakhodet at når man regner på klimafotavtrykk fra ulike næringer, som også inkluderer indirekte utslipp, så vil man telle de samme utslippene mange ganger. Resultatene er altså ikke adderbare.

I stedet for å se på fotavtrykksanalysene som en «skyldfordeling» mellom sektorer, bør det ses på som en måte å utforske mulighetsrommet for påvirkning av klimautslipp i næringen.

Videre kan det være nyttig å vite at for en hel bransje så settes systemgrensen for analysen rundt hele bransjen. Det vil si at det ikke er noe klimafotavtrykksbidrag fra «egenkjøp». For en bedrift i en gitt næring vil det imidlertid kunne være klimafotavtrykksbidrag fra kjøp fra bedrifter som er klassifisert i samme bransje. På lik linje som at klimafotavtrykket for bransjer ikke er adderbart, så vil heller ikke summen av klimafotavtrykket til alle bedriftene i en bransje være likt klimafotavtrykket til bransjen som helhet.

De eneste tilfellene hvor utslipp fra ulike samfunnsaktører er adderbare og i prinsippet kan summeres til global total, er enten hvis man kun telles direkteutslipp per aktør, eller hvis alle utslipp allokeres til en eller annen form for sluttkonsum (da har ikke bedriftene noe fotavtrykk, men det allokeres i sin helhet til forbrukere som husholdninger, offentlig forbruk mm.)

Spend-baserte utslippsfaktorer: utslippsfaktorer ment for å bli brukt til å estimere klimafotavtrykk fra å kjøpe inn en enhet av en gitt vare- eller tjenestetype fra en næring.
Revenue-baserte utslippsfaktorer: utslippsfaktorer som estimerer fotavtrykk per enhet omsetning for en gitt næring.

Når vi utarbeider klimaregnskap på bedriftsnivå benytter vi både «spend-baserte» utslippsfaktorer fra modellen, samt LCA-baserte utslippsfaktorer for enkelte typer aktivitet og innsatsfaktorer.

Vi tilbyr klimaregnskap gjennom: