Klimaregnskap som fører til endring er enklere enn du tror
Hvordan går man fra å telle utslipp, til å faktisk lykkes med en reduksjon? Det gjelder bruke innsikten regnskapet gir, sier Christian Solli.
Christian Solli er fagsjef for miljøanalyse og -ledelse i Asplan Viak, og både han og kollega Molly Bazilchuk har lang erfaring i å bistå store og små norske selskaper med klimaregnskap i praksis. Deres viktigste budskap er at klimaregnskap er mer enn rapportering, det kan også være et reelt styringsverktøy som hjelper virksomheter med faktisk endring.
Hvor begynner man?
– Hva slags behov er det kundene deres har?
-Vi ser egentlig to hovedgrupper, sier Christian Solli.
– Noen trenger noe enkelt og greit for å komme i gang. Da fungerer en brukervennlig webportal veldig godt. Den andre gruppen har et litt annet ambisjonsnivå: De ønsker et mer omfattende klimaregnskap. Kanskje har de ikke en egen bærekraftsansvarlig, men de vil likevel gjøre det skikkelig, sier Solli.
-De vil bruke klimaregnskapet aktivt, følge utviklingen over tid, involvere ansatte og se hvordan tiltak faktisk virker. I begge tilfeller er snakk om enkle, konkrete mål og prosesser som samtidig gir verdi for virksomheten.
Nyttige tall
Molly Bazilchuk forklarer at mange virksomheter mangler tid og ressurser til å samle detaljert data til klimaregnskap, men sitter på noe annet som er minst like verdifullt:
– Ofte har man først og fremst regnskapsdata. Men det gir en god indikasjon, for der du bruker penger, er det som regel også utslipp. Og nettopp der har du også mulighet til å påvirke, for eksempel gjennom krav til leverandører, sier hun.
Christian Solli og Molly Bazilchuk har hjulpet mange norske bedrifter i gang med klimaregnskap. Foto: Svein Sæterbø
Fra rapport til strategi
Bazilchuk peker på at den virkelige verdien ligger i hva man gjør med tallene:
– Neste steg er å bruke innsikten. Hva betyr dette for oss? Hvor bør vi kutte? Hvilke tiltak gir størst effekt?
Dette handler om å løfte arbeidet fra rapportering til strategi, legger Solli til.
– Du må sette deg mål og lage konkrete tiltaksplaner. For mange innebærer det også å etablere et klimabudsjett.
Solli trekker frem norske kommuner som et eksempel.
– Mange kommuner jobber nå mer systematisk med både klimaregnskap og klimabudsjett. Det gir et mye bedre grunnlag for prioriteringer.
Verktøy og kompetanse
– Hva er rollen til en rådgiver i dette arbeidet?
– Vi er erfarne rådgivere som kan hjelpe til gjennom hele prosessen, fra å etablere et klimaregnskap, til å utvikle klimastrategi og identifisere tiltak som faktisk gir utslippsreduksjoner, sier Bazilchuk.
Hun understreker at kombinasjonen av verktøy og kompetanse er avgjørende.
-Å bruke klimaregnskap riktig krever forståelse, tilpasning og oppfølging.
Klimaregnskapet er ikke målet i seg selv – det er starten på arbeidet med å redusere utslipp og ta bedre beslutninger.
-Med riktig støtte og verktøy kan du gå fra oversikt til handling, sier Solli.
Molly Bazilchuk, seniorrådgiver bæregraft og energi:
Molly Bazilchuk, seniorrådgiver bæregraft og energi:
– Vi er erfarene rådgivere som kan hjelpe til gjennom hele prosessen. Fra å etablere et klimaregnskap, til å utvikle klimastrategi og identifisere tiltak som faktisk gir utslippsreduksjoner.
