Klimaregnskap for NTNU

NTNU utarbeidet allerede i 2010 et fullstendig klimaregnskap. Dette var nybrottsarbeid, siden fullstendig klimafotavtrykk som inkluderte både direkte og alle indirekte utslipp fra innkjøp, enda ikke var utbredt i særlig grad. Arbeidet resulterte blant annet i en publikasjon i et internasjonalt tidsskrift noe senere. Universitetsavisa skrev også om arbeidet den gangen.

Senere ble det med jevne mellomrom utarbeidet klimaregnskap, og i 2017 publiserte universitetet klimaregnskapet på web i form av en forenklet Power BI-rapport.

Fra omkring 2021 gikk NTNU over til å rapportere i den web-baserte klimaregnskapsplattformen Klimakost. Web-versjonen av Klimakost er i utgangspunktet best egnet for små- og mellomstore virksomheter, og med NTNUs størrelse og avanserte behov, ble det i 2024 bestemt å gå tilbake til å bygge klimarapporten i Power BI, fremdeles med Klimakost-metodikken i bunn.

Klimaregnskapet til NTNU er bygget på en kombinasjon av informasjon om fysiske innsatsfaktorer beskrevet i mengdeenheter, sammen med øvrig informasjon om ulike typer innkjøp og investeringer, beskrevet i kroner og øre.

Resultatene fra det siste regnskapet viser at det totale fotavtrykket til universitetet er redusert med om lag 23% fra 2019 til 2024. 2019 er referanseåret i miljøutviklingsplanen til NTNU, hvor det settes målsettinger og planer for forbedring av miljøprestasjon på ulike områder. Historiske års klimafotavtrykk blir løpende oppdatert med den aller nyeste metodikken og statistikkunderlaget, slik at tidsseriene blir mest mulig konsistente.

Les mer om NTNUs miljøambisjon her.

Bildekarusellen under viser skjermbilder fra noen av visningene i Power BI-rapporten. Her er det mulig å følge utviklingen over tid, se hvilke typer aktiviteter som bidrar mest til klimafotavtrykket, samt drille ned på ulike fakultet, institutt eller avdelinger og se hva som er viktigst for nettopp dem.