Nye krav til renseanlegg: Derfor bør kommunene starte tidlig!

Strengere krav til renseanlegg er på vei

EUs nye avløpsdirektiv trådte i kraft i 2025. Det er ennå ikke tatt inn i norsk rett, og akkurat når det skjer er uvisst, men retningen er klar: kravene skjerpes. Flere hundre anlegg langs kysten kan få krav om sekundærrensing. De store byene må fjerne mer nitrogen og fosfor enn i dag, og det kommer et helt nytt rensetrinn, kvartærrensing, som tar ut mikroforurensninger. I tillegg får titalls kommuner krav om nitrogenfjerning gjennom Handlingsplan for Oslofjorden. Mange anlegg oppfyller heller ikke dagens krav.

Norsk Vann anslår at kommunene må investere mellom 411 og 535 milliarder kroner i vann og avløp fram mot 2045, der mer enn halvparten går til selve ledningsnettet. Samlet innebærer dette et betydelig behov for oppgradering i årene som kommer. Du kan lese mer om hva de nye kravene betyr for kommunene i vår artikkel om EUs reviderte avløpsdirektiv.

Hvor lang tid tar det å bygge et renseanlegg?

Fra de første utredningene til anlegget er i drift, går det gjerne fem til seks år. Tidslinjen under viser fasene år for år. Nettopp fordi løpet er så langt, er det mye å hente på å starte tidlig.

Valgene som former anlegget

Underveis er det noen valg som betyr mer enn andre. Det viktigste er rensestrategien: skal kommunen satse på ett sentralt anlegg, en desentralisert løsning eller andre lokasjoner? Her veies alternativene mot teknisk gjennomførbarhet, kostnader, klimaavtrykk og konsekvenser for resipienten, altså vannforekomsten som tar imot det rensede avløpet. Så kommer teknologivalget, altså hvilken renseprosess anlegget skal bruke. Det påvirker både hvor godt vannet renses og hva driften koster.

To andre temaer bør også avklares tidlig. Det ene er slammet. I dag går mye av det til landbruket, men rammevilkårene for bruk og lagring på jord er mer usikre enn selve rensekravene, og både beliggenhet og anleggsstørrelse legger føringer for løsningen. Det andre er energi. Et renseanlegg bruker mye energi, men kan også produsere den, og for de store anleggene er målet på sikt å slippe å kjøpe strøm. Biogass fra prosessen og varmen i selve avløpsvannet kan dekke mye av behovet.

Hvor bør kommunene begynne?

Selv om anlegget ligger år fram i tid, kan kommunen gjøre mye allerede nå. Start med å skaffe oversikt: Hvor mye vann kommer inn på nettet, og hvor mye renner over? Hvor mye fremmedvann lekker inn i rørene uten å høre hjemme der? Jo tidligere man vet dette, jo bedre blir grunnlaget for valgene som kommer. Mange kommuner sitter dessuten med de samme utfordringene, så det er mye å spare på å samarbeide regionalt. Og ikke minst: forankre arbeidet politisk tidlig, slik at penger og vedtak er på plass når de trengs.

Vi bistår i tidligfasen

De tidlige valgene avgjør både hva anlegget koster, hvor lang tid det tar og hvor godt det fungerer. Asplan Viak bistår kommuner gjennom hele tidligfasen, fra rensestrategi og teknologi til løsninger for slam og energi.