Det blomstrer på Tøyen

-Dette har vært et komplekst prosjekt, der veldig mange fag har vært med, sier Stine Backer-Owe. Hun er landskapsarkitekt i Asplan Viak og har jobbet med Tøyenbadet-prosjektet helt siden 2019.

Reguleringsplanen for det gamle badet fra 1974 med tilhørende byggegrenser, var en premiss for utformingen. Det nye anlegget har to og en halv ganger så stor vannflate og totalt syv bassenger – fire innendørs og tre utendørs.

-Å finne løsninger som skaper gode oppholdsrom, ivaretar alle tekniske krav, samtidig som mange funksjoner skulle inn på et lite areal, har vært utfordrende. Men det er også det som er alle mest gøy! Det å få til noe bra innenfor stramme, gitte rammer er veldig faglig interessant, sier Backer-Owe.

Tøyenparken er også tilført nye kvaliteter: gangveier, sykkelvei, store regnbed, blomstereng og grøntområder, opparbeiding av Elisa Platous plass ved hovedinngangen, og ikke minst et tak i særklasse.

-Det som gjør meg glad, er at vi har klart å ta vare på og forsterke sjelen til det gamle Tøyenbadet.  Samtidig har vi klart å skape gode steder å være, både i utebadet, på forplassen og i parken. Vi har fått inn masse vegetasjon som gir mye til besøkende, enten de skal bade, henge litt eller gå forbi, sier Backer-Owe.

-Og så et det veldig gøy at det faktisk går an å se inn på det grønne taket når man går på den nye gangstien på oversiden av parken!

Tak uten sidestykke

Taket, ja. Mange husker det gamle Tøyenbadets buede tak. Det er borte, men det nye taker er til gjengjeld mye mer enn bare et tak.

-Vi eksperimenterte med blågrønt tak på Vega scene i Oslo sentrum i sin tid, og erfaring fra prosjektering og forskning derfra tok vi med oss videre. Det vi har fått til på Tøyenbadet er resultat av målrettet faglig innsats, sier Gry Ellen Ringstad, som er landskapsarkitekt, fagansvarlig for grønnstruktur og vegetasjonsbruk i Asplan Viak. Også hun har vært involvert i prosjektet siden 2019.

At taket er blågrønt, betyr at det både skal forsinke og fordrøye vann under ekstremvær og håndtere overvann i det daglige, i tillegg til å ivareta biologisk mangfold. Faktisk er så mye som 70 prosent av vannet i bassengene i Tøyenbadet resirklulert regnvann. Det er også etablert små dammer på taket, som fugler og insekter setter pris på. Artene som er plantet er i all hovedsak lokale.

-Mange av prinsippene fra taket på Vega scene og Tøyenbadet har vi videreført på det nye Regjeringskvartalet. Denne måten å både løse overvannsproblematikk og støtte biologisk mangfold på er fortsatt relativt ny, men vi kommer til å se mye mer av det i tiden som kommer, tror Ringstad.

Blomsterbåndet

Overvann har også vært et tema for resten av parken. Oppdraget fra Oslo kommune gikk ut på at overvann skulle håndteres åpent, altså uten å legges i rør under bakken.

-Det er ikke sikkert vi hadde fått til så mange fine løsninger uten en så tydelig oppgave. Sånne føringer legger til rette for mye fin landskapsarkitektur og gjør at de grønne områdene får en ekstra viktig rolle, sier Backer-Owe.

En av løsningene for åpen overvannshåndtering er blitt et av Norges lengste regnbed – et 144 meter langt bed som sammen med de andre nye regnbedene løper som et blomsterbånd langs hele forsiden av Tøyenbadet og videre langs nye gang- og sykkelveier gjennom parken. Beplantningen har et stort innslag av lokale norskproduserte arter, og mange er pollinatorvennlige.

-Vi har jobbet mye med at alt vi gjør skal har mer enn én funksjon. Regnbedet skal både håndtere overvann, støtte biologisk mangfold og være en opplevelse og et oppholdssted for folk som besøker parken. Derfor har regnbedet fått en kjempelang sittekant mot vest, som både stuver opp overvann, rammer inn bedet, og fungerer som en orkesterplass i parken, hvor du kan nyte ettermiddags- og kveldssola med utsikt over byen. Selve bedet håndterer overvann, blomstrer fra april til oktober og fungerer som et matfat for insekter, sier Backer-Owe.

Badet i parken

Hovedtanken for hele prosjektet har vært badet i parken. Det var mange kvaliteter landskapsarkitektene ville ta vare på og videreutvikle.

– Parken er åpen og solrik, med store høydeforskjeller som gir god oversikt over byen. Vi hadde stor respekt for selve plasseringen og de eksisterende kvalitetene, og jobbet mye med å manifestere badet i parken – forsterke det grønne. Vi ville beholde karakteren i parken og derfor har vi for eksempel bygget opp gressterrasser i nord, tilsvarende de som fantes i sør fra før. Terrassene er bygget opp av overskuddsmasser fra byggegropa. Blomsterbåndet gjennom parken og terrassemotivet binder sammen og styrker identiteten, forteller Backer-Owe.

-Hva gjør deg mest stolt ved dette prosjektet?

-Att intensjonene vi hadde har blitt til virkelighet! Å se humler og bier summe på taket, at skoleklassene vi hadde i tankene da vi dimensjonerte forplassen, samler seg der før de skal inn og bade, eller at folk nyter sola og utsikten fra sittekanten langs regnbedet. Det har vært veldig meningsfullt å jobbe med et prosjekt som gir glede til hele Oslos befolkning, sier Backer-Owe.