Tidlig energiplanlegging gir riktige beslutninger

Asplan Viak har utviklet et verktøy som simulerer mer enn 20 energisparende tiltak for bygg i et større område. Med detaljerte beregninger og visualisering kan kommuner og utbyggere se hva som lønner seg mest.

– Gjennom energiscenarioer kan utbyggere planlegge nye områder, eller transformere «gamle» områder, for å gjøre dem mest mulig framtidsretta på energi, sier Magne Syljuåsen, energirådgiver og utvikler i Asplan Viak.

Dette er AV Energiplanlegging

Hvilke tiltak sparer mest?

Offentlige eller private utbyggere får et lett forståelig grunnlag for å avgjøre hvor det er smartest å sette inn energibesparende tiltak, og ikke minst hva slags tiltak som lønner seg i det aktuelle området.

– Vi setter forskjellige tiltak for energieffektivisering inn i scenarioer, og kan vurdere hvor mye hvert tiltak monner. Det kan for eksempel være bergvarme, solceller, behovsstyrt ventilasjon, effektiv belysning eller etterisolering, sier Syljuåsen.

Scenarioene og løsningene vises i kart og virkelighetsnære 3D-modeller.

Magne Syljuåsen er energirådgiver og utvikler i Asplan Viak.

Energirådgiver Magne Syljuåsen i Asplan Viak har vært sentral i utviklingen av verktøyet for å planlegge best mulig energiforsyning for et større område. Foto: Mads Kristiansen/Asplan Viak

Detaljerte beregninger basert på bygningsdata

AV Energiplanlegging kan beregne hvor stort energibehovet er for byggene i et område, og hvor mye energi som blir levert dit. Verktøyet kan brukes på enkeltbygg, nabolag, hele kommuner eller til og med fylker.

Syljuåsen forklarer at beregningsmotoren i verktøyet bruker det nasjonale bygningsregisteret, som har masse informasjon om hvert bygg.

– Når vi kombinerer dette med data på energimerker, vernestatus, energibrønner og kart, kan vi gjøre detaljerte beregninger av energibruken for eksisterende og nye bygg, hver eneste time i året, sier han.

Analyserer strømbruk, klimautslipp og kostnader

AV Energiplanlegging gir en oversikt over de løsningene som finnes i et område i dag, og hva som er lurt i framtida.

– Ved å planlegge kan utbyggere redusere risiko i prosjektene sine. I en tid der strømnettet er presset, kan det være lurt å se på løsninger som bruker mindre strøm og utnytter ressursene som allerede finnes. Det handler om å velge rett energiløsning til rett formål på rett sted. Da blir prosjektene tryggere og mer forutsigbare, sier Syljuåsen.

Analysen gir innsikt i hvilke tiltak som kan frigjøre kapasitet i strømnettet.

– Siden vi gjør beregninger på hvert enkelt bygg, er vi ganske sikre på at resultatene vi får for området er representative og gode. Da kan vi gi en anbefaling om hva som bør satses på i det området for å bruke minst mulig elektrisitet.

Potensialet for energieffektivisering er enormt, og det er svært viktig for å bidra til å nå Norges klimamål. Lavere energibruk gir lavere klimagassutslipp.

– Vi kan finne ut hvordan vi kan bruke mindre strøm i de timene nettet er mest presset. Den høye belastningen skyldes ofte at strøm brukes til oppvarming. Da slipper vi kanskje å bygge ut like mye nett og ny kraftproduksjon. Det betyr også færre naturinngrep, sier han.

Anton J. Eliston, energirådgiver i Klimaetaten, Oslo kommune:

«Dette er et viktig dialogverktøy for å se byutvikling, fjernvarme og strøm i sammenheng. Oslo kommune trenger et energiplanleggingsverktøy for å nå de hårete klimamålene våre. Asplan Viak har vært veldig viktig for oss, og sentral i vår kunnskapsbygging om hva som finnes og hvordan man kan utnytte den informasjonen i byplanleggingen.»

Utviklet gjennom bredt samarbeid

Så langt har Asplan Viak gjennomført mer enn 20 prosjekter med AV Energiplanlegging. Kommuner, fylkeskommuner, eiendomsaktører og andre private aktører står på kundelisten.

Verktøyet er bygd i flere versjoner, enten ved bruk av open source GIS-komponenter, eller som en del av ArcGIS-plattformen, og ble utviklet gjennom innovasjonsprosjektet INTO-ZERO. Der samarbeidet Asplan Viak med viktige kunder og samarbeidspartnere som Trondheim kommune, Bodø kommune, Tensio og Nord-Trøndelag Energi.

En viktig del av AV Energiplanlegging er bruken av PROFet, et verktøy utviklet av SINTEF, som brukes for å finne energibehov for alle bygg.

Utvalgte prosjekter med AV Energiplanlegging

Sammen med Oslo kommune har vi satt opp et energiplanleggingsverktøy. Planleggere i kommunen, fjernvarmeselskapet (Celsio) og nettelskapet (Elvia) i kommunen kan bruke det til å se på effekten av energitiltak, kartlegge hvor tiltak kan og bør rettes, og effekten på strømnettet når det bygges nytt.

Oslo kommune bruker dette som et dialogverktøy med utviklere i planleggingen av Hovinbyen og Rosenholm.

I prosjektet «Systemsmart Nedre Glomma 2.0» simulerte vi energieffektiviseringstiltak for ca. 52 000 bygg i Sarpsborg og Fredrikstad. Målet var å undersøke hvor mye, når og hvordan energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan dempe presset på strømnettet for å bidra til raskere elektrifisering i området.

Elleve framtidsscenarier viser ulike grader av varmepumper, fjernvarme, grunnvarme, solceller, oppgradering av bygningsmassen, samt kombinasjoner av disse. Studien benytter eksisterende data om fjernvarmekunder, konsesjonsområde for fjernvarme, eksisterende energibrønner og grunnforhold for å beregne nåsituasjonen, og hvor egnet de ulike tiltakene er for økt bruk.

Studien viser at det er et stort potensial både for å spare både strøm i den kaldeste vintertimen, og energi over året. Det er særlig strømfyring til romoppvarming som utgjør en stor belastning på strømnettet. Med en betydelig andel eneboliger i området, er det nødvendig å rette tiltak mot dette segmentet. Her er en geografisk tilnærming avgjørende for å forstå mulighetene for ulike typer bygg, og i ulike delområder.

Vi utarbeidet vi en mulighetsstudie for energiforsyning til Kringsjå studentby. Formålet var å få et overordnet beslutningsgrunnlag for strategisk valg av bærekraftig energiforsyning i et 30-årsperspektiv. I prosjektet utførte vi en geografisk energianalyse med reelle driftsdata som utgangspunkt for hvert bygg i området. Kringsjå studentby består av 36 bygg med varierende bygningsstandard og energiløsninger.

Timeserier for strømforbruk, strømproduksjon fra eksisterende solcelleanlegg, samt varmtvannsforbruk (som allerede er dekket med energibrønner og varmepumpe) ble lagt inn i modellen for å gjenskape dagens energi- og effektsituasjon. Deretter simulerte vi ulike framtidsscenarier med utgangspunkt i dagens situasjon. Tiltakene er utstrakt bruk av solcellepaneler, grunnvarme, mer vannbåren varme og kombinasjoner av dette. Modellen kan brukes av SiO til å visualisere effektene av ulike tiltak, samt forstå dagens energi- og effektsituasjon bedre.

På oppdrag for UiT Norges arktiske universitet gjennomførte vi en helhetlig energianalyse for Campus Tromsø i Breivika. Formålet var å etablere et solid beslutningsgrunnlag for strategiske valg innen energieffektivisering og fremtidig energiforsyning for campusområdet. Analysen tok utgangspunkt i reelle driftsdata og en detaljert kartlegging av energibruken i 15 større bygg med varierende funksjon, størrelse og teknisk standard.

Vi samlet inn og analyserte timeserier for både elektrisitetsforbruk og fjernvarme, og etablerte lastprofiler for hvert enkelt bygg. Datagrunnlaget ble koblet mot temperatur, døgn- og sesongvariasjoner for å identifisere mønstre, avvik og teknisk potensial for optimalisering. På denne måten kunne vi avdekke både kortsiktige og langsiktige muligheter for energibesparelser og bedre effektstyring.

Videre analyserte vi framtidige tiltaksscenarier, inkludert forbedret teknisk drift, optimalisering av varmesystemer, overgang til mer fleksible løsninger og potensial for lokal energiproduksjon. Resultatene ble presentert i en sluttrapport og en digital webløsning, som gjør det mulig for UiT å visualisere energibruken, forstå effekten av ulike tiltak og bruke innsikten aktivt i videre planlegging.

I Bodø skal det i årene fremover planlegges og bygges en ny lufthavn rundt en kilometer sørvest for dagens lufthavn. Samtidig skal Forsvarets Hovedflystasjon avvikles i Bodø og flyttes til Ørland. Forsvaret og dagens lufthavn etterlater seg et område på omtrent 5400 dekar. På dette området skal det bygges en bydel som skal tilrettelegges for størstedelen av Bodøs byvekst.

I samarbeid med Bodø kommune har vi gjenskapt et av scenariene for fremtidig bygningsmasse i Bodø i vår energianalysemodell. I modellen ligger det til grunn omtrent 2000 bygg av ulike typer og arealer. Mest boliger, men også næringsbygg, kontor og skoler. I energikartleggingen har vi beregnet energibehovet for bygningsmassen, og mengden levert energi hvis det iverksettes ulike energieffektiviseringstiltak som grunnvarme, solceller, oppgradering av bygningsmassen og fjernvarme, med ulike sammensetninger og utbredelse.

I samarbeid med Næringsforeningen i Værnesregionen har vi utarbeidet en arealplan med energidesign og naturhensyn for tre næringsområder i Stjørdal. Ved å bruke energiplanleggingsverktøyet kan vi se temaene i sammenheng, og det er avgjørende for å lage gode og helhetlige løsninger.

I studien har vi sett på omlegging til vannbåren varme, felles infrastruktur og solcellepaneler til lading av elektriske kjøretøy, utnyttelse av overskuddsvarme, smart utnyttelse av strømnettet og elektrifisering av industriprosesser.