Nytt styringsverktøy for natur i utbyggingsprosjekter

– Naturkompasset gjør det mulig å sette målsetninger for natur i prosjekter, og sjekke om vi når dem. Det gir i tillegg et langt bedre faglig grunnlag for å styre prosjekter med større hensyn til naturen, og til å sammenligne alternativer på en etterprøvbar måte, sier Espen Evensen Reinfjord, kontraktsansvarlig og regionleder i Asplan Viak.

Verktøyet bygger på etablerte, internasjonale prinsipper for naturkartlegging og naturregnskap, som brukes i flere vestlige land. I Norge er naturregnskap under utvikling på tre nivåer: nasjonalt, kommunalt og på prosjektnivå. Naturkompasset dekker prosjektnivået, der konkrete inngrep planlegges og gjennomføres.

Metoden er utviklet i et samarbeid mellom Asplan Viak, Rambøll og Multiconsult, på oppdrag for Fornybar Norge. Oppdraget har vært ledet av økolog Anne Karen Haukland i Asplan Viak.

Relevant for flere typer utbygging

Naturkompasset er nå tilgjengelig for alle som ønsker å ta det i bruk. Metoden er prøvd ut i en rekke kraftprosjekter, blant annet av Statnett SF, Glitre Nett, Hafslund og Hydro Energi. Også andre bransjer har vist interesse.

– Mange sektorer, som for eksempel samferdsel, forsvar, bolig og finans, står overfor krevende areal- og naturavveininger. Når vi kan beskrive og sammenlikne påvirkning på natur mer presist, styrker det grunnlaget for å velge løsninger som gir mindre samlet skade på naturen, sier Reinfjord.

Samtidig understreker han at et naturregnskap ikke skal brukes til å avgjøre om et prosjekt bør gjennomføres.

–  En prosjektbeslutning skal hvile på en rekke avveininger. Et naturregnskap kan ikke erstatte politiske eller myndighetsmessige beslutninger. Naturkompasset er først og fremst et faglig styringsverktøy med mål om å synliggjøre og redusere negative konsekvenser for naturmangfoldet, sier Reinfjord.

Les rapporten her: Naturkompasset: Metode for prosjektbasert naturregnskap

Tiltak i riktig rekkefølge

En styrke ved metoden er at det er mulig å kvantifisere ikke bare tap av natur, men også gevinster ved naturrestaurering og -kompensasjon. Det kan gi sterkere insentiver til å gjennomføre gode tiltak. Samtidig er rekkefølgen avgjørende.

– Restaurering og kompensasjon skal først vurderes når alle muligheter for å unngå eller begrense skade er sjekket ut. Det er et grunnleggende prinsipp i arbeidet med natur, sier Reinfjord.

Dette følger tiltakshierarkiet slik det er beskrevet av Miljødirektoratet. Naturkompasset er utviklet i tråd med disse prinsippene, blant annet ved å stille krav til at restaurert natur skal være av samme type verdi som den opprinnelige, den skal ligge nær inngrepet, og gi en dokumenterbar forbedring av naturen.

Naturkompasset bygger videre på kjent metodikk fra konsekvensutredninger, men gir i tillegg et areal- og tallgrunnlag som egner seg bedre som styringsverktøy over tid i prosjektet.

– Det Naturkompasset derimot ikke er ment å være, er en full konsekvensutredning som også tar for seg andre verdier vi ofte forbinder med naturen, knyttet til friluftsliv eller folks opplevelse av naturtap, presiserer Reinfjord.

Tydelige rammer for bruk

I utviklingen av Naturkompasset har samarbeidspartnerne også vært opptatt av risikoen for feilbruk og grønnvasking, når delen av naturregnskapet som handler om restaurering blir brukt.

– Natur er krevende å erstatte, og det skal være krevende. Vi mener derfor at man bør være svært tilbakeholden med å love naturnøytralitet i prosjekter med store arealendringer, sier han.

Ifølge Reinfjord er det særlig to ting man må være oppmerksom på: Den ene er om metoden brukes aktivt i markedsføring eller innsalg, uten at tiltakene faktisk gjennomføres eller følges opp. Den andre er å forsvare prosjekter med store naturinngrep med å vise til framtidig restaurering.

Han sammenligner Naturkompasset med et økonomisk regnskap:
– Et regnskap i seg selv gir deg ikke god økonomi, men det gjør det mulig å se om du lykkes med målsetningene dine. Brukt riktig kan Naturkompasset gi en tydelig pekepinn på om prosjektet håndteres på en faglig og ansvarlig måte overfor naturen.