Beregner verdien av natur i energiprosjekter
Asplan Viak, Multiconsult og Rambøll har utviklet Naturpoengmetoden for Fornybar Norge. Bransjedirektør for bærekraft Vegard Pettersen la fram første versjon på Klima- og miljødepartementets seminar om naturregnskap. Har sammen med oppdragsleder for prosjektet, Anne Karen Haukland i Asplan Viak. Foto: Mads Kristiansen
Arealbruk er en av de største truslene mot naturmangfoldet i Norge. Kan prosjektbasert naturregnskap være verktøyet som drar oss i riktig retning?
Bit-for-bit nedbygging og andre arealendringer var tema da Klima- og miljødepartementet inviterte til seminar om naturregnskap 18. juni. Hvordan skal vi ta vare på naturen, og samtidig utvikle samfunnet?
Asplan Viak er oppdragsleder i to av prosjektene som ble presentert: KS-prosjektet om naturregnskap i kommunal planlegging, og prosjektbasert naturregnskap for Fornybar Norge.
Vegard Pettersen, bransjedirektør for bærekraft i Fornybar Norge, fortalte om den nyutviklede metoden for naturregnskap i energiprosjekter.
– Vi må bygge ut mer fornybar energi for å klare å fase ut fossile energikilder og begrense klimaendringene. Men som all annen infrastruktur, påvirker kraftverk og strømledninger også arealene og naturen rundt seg. Det er viktig å begrense denne påvirkningen og sørge for at vi unngår å bygge i den mest verdifulle naturen, sier han.
Vegard Pettersen i Fornybar Norge presenterte den første versjonen av metoden for beregning av naturregnskap for energiprosjekter. Foto: Mads Kristiansen
Teller naturpoeng
Men hvordan kan naturregnskap bidra til mindre tap av verdifull natur?
Det siste året har Multiconsult, Rambøll og Asplan Viak sammen utvikla en metode for prosjektbasert naturregnskap for Fornybar Norge. Den har fått navnet Naturpoengmetoden, og setter tall på naturverdiene i hvert enkelt prosjekt.
Med Naturpoengmetoden er det mulig å klassifisere natur basert på ulike verdier. Da får man et regnestykke med natur som vil gå tapt, og natur som kan restaureres. Målet er å gjøre det enklere å sammenlikne ulike utbyggingsprosjekter for å unngå prosjekter som får store negative konsekvenser for naturen.
– Med denne metoden ser vi tydeligere hva slags naturverdier som bygges ned, og hvilke deler av naturen som kan restaureres. Bedre kunnskap fører ofte til at den viktigste naturen får stå i fred, sier regionleder Espen Evensen Reinfjord i Asplan Viak.
Han har vært prosessleder for utviklingen av Naturpoengmetoden og kontraktsansvarlig for oppdraget for Fornybar Norge.
– Dette planleggings- og styringsverktøyet kan bli en viktig brikke for å løse utfordringene med nedbygging og ødelegging av natur, sier han.
– Møt oss på Arendalsuka!
Naturpoengmetoden er basert på internasjonalt velprøvde metoder, men er tilpasset norske forhold. Nå skal den testes ut i forskjellige fornybarprosjekter, før det kommer en oppdatert og forbedret versjon til høsten.
Her kan du lese rapporten: Utvikling av metode for prosjektbasert naturregnskap – testversjon
Under Arendalsuka skal aktørene legge fram konkrete resultater og erfaringer fra dette første større samarbeidet om prosjektbasert naturregnskap i Norge.
– Vi ønsker velkommen til våre lokaler under Arendalsuka onsdag kl. 13.30 for alle som vil høre mer om dette, sier Reinfjord.
Espen Evensen Reinfjord er landskapsarkitekt og regionleder Sør i Asplan Viak. Han har vært prosessansvarlig for utviklingen av Naturpoengmetoden. Foto: Birgit Fostervold
Skal være krevende å oppnå
Asplan Viak har jobbet med naturregnskap i flere år, og Reinfjord er glad for at store bedrifter nå tar dette i bruk.
– Vi ser at det har vokst fram en annen forståelse for at natur har verdi og yter viktige tjenester for oss. Det er en interessant utvikling i et land som tradisjonelt har utnyttet alle former for naturressurser for økonomisk vinning.
Han påpeker at i Norge er det fortsatt gratis å ødelegge natur, så lenge du har fått en godkjenning til å bygge ut.
– Fornybar energi-bedriftene som vil jobbe med naturmål og naturregnskap, tar frivillig på seg kostnaden for å kompensere naturtap. Det er ingen som pålegger dem det. Selskapene setter i stadig større grad mål knyttet til natur, sier Reinfjord.
Han understreker at Naturpoengmetoden ikke er utvikla slik at det skal være lett å oppnå naturnøytralitet. Ingen av pilotprosjektene har klart å gå i null eller pluss så langt. Restaurering av natur må ofte følges opp over lang tid, og resultatene dokumenteres undervegs i prosessen.
– Så lenge bedriftene bruker regnskapet slik det er tenkt, er det krevende å oppnå naturnøytralitet eller naturpositivitet i enkeltprosjekter, og det skal det være. Det koster tid, og det koster penger. Det innebærer at naturen får en større motstandskraft enn det den har i dag, hevder Reinfjord.
– Norge er full av forringede økosystemer. Noen tiltak er enkle og gir raske resultater, som for eksempel å skjøtte en slåtteng og ta ut sitkagran av edelløvskog. Å restaurere en drenert myr gir også resultater raskt. Å etablere artsrik gammelskog er derimot langdrygt og forbundet med risiko for at man ikke lykkes med å oppnå den økologiske tilstanden man har som målsetning, forklarer Espen Reinfjord i Asplan Viak.
Tiltakshierarki
Naturforkjempere kan likevel innvende at naturregnskap blir brukt som et påskudd for å bygge ned mer natur, ved at utbygger viser til tiltak som skal veie opp for inngrepet.
– Et godt naturregnskap skal aldri brukes som begrunnelse for å vedta en sak. Et prosjekt bør derimot ta i bruk naturregnskap etter at en utbyggingsplan er vedtatt, for å minimere konsekvensene av det som allerede er vedtatt, sier Reinfjord.
Metoden følger prinsippene i tiltakshierarkiet til Miljødirektoratet, og er knyttet til konsekvensutrednings-metodikken. Det vil si at utbygger skal vurdere naturkompensasjon og -restaurering først etter å ha gjort alle tiltak for å unngå eller begrense skade på natur.
Høstingsskog på Vestlandet der trærne tidligere ble brukt til å høste fôr til husdyr. Høstingsskog er en naturtype med sentral økosystemfunksjon som huser mange truede arter av lav, sopp og insekter. Å forbedre den økologiske tilstanden til en høstingsskog som ikke har blitt skjøttet på noen tiår er et forholdsvis enkelt restaureringstiltak.
- Prosjektbasert naturregnskap er en metodikk for å «telle» kvaliteten på natur før og etter en utbygging. Det øker kunnskapen om verdiene til naturen som er på stedet, det øker kunnskapen om hva som skal til for å gjøre bot på den skaden som oppstår, og det måler verdien på natur som eventuelt blir forbedret eller restaurert.
- Er målet at et prosjekt skal sitte igjen med like mye naturverdier etter en utbygging, kan regnskapet synliggjøre hva som skal til for å få det til, og sjekke i hvilken grad man faktisk lykkes.
- Selve metoden med bruk av naturpoeng er ikke ny. Den kommer fra Storbritannia, og er basert på den veldokumenterte «Biodiversity Metrics», som er lovfestet for alle britiske utbyggingsprosjekter. En rekke land har tatt den, eller andre tilsvarende metoder, i bruk.
- Her i landet er metoden nå tilpasset anerkjent metodikk, som Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper.
- Fornybar Norge har gått lenger enn de britiske og europeiske naturpoengmetodene: her er arter som forflytter seg tatt inn, noe som gjør arbeidet enda mer utfordrende. Det er blant annet gjort fordi arealkrevende arter som villrein og kongeørn er spesielt viktig for Norge og de store energiprosjektene.
- Mange bedrifter innfører mål om naturnøytralitet eller naturpositivitet i prosjektene sine, og trenger dokumentasjon på arbeidet for å rapportere på EUs bærekraftskrav.
- Målet med naturnøytralitet er å oppnå netto nulltap av naturverdier. Det betyr at man ikke bygger ned mer naturkvaliteter enn det man klarer å forbedre eller gjenopprette.
- Naturpositivitet betyr at naturverdiene i et område samlet sett skal etterlates i en bedre økologisk tilstand enn før prosjektet startet.
