De mest miljøvennlige byggene er allerede bygget

Asplan Viak har i lang tid vært opptatt av kulturminner og kulturmiljø, og tar mange oppdrag med å kartlegge eldre bygninger. Kartlegging er viktig for at bygningene skal bli tatt godt vare på og leve lengre, i stedet for å bli revet og erstattet av nybygg.​

Marte Muan Sæther, rådgiver i Asplan Viaks kulturminnegruppe, påpeker at byggebransjen har mye å lære av prinsippene som kulturminnevernet har utviklet over generasjoner: å se på vedlikehold som investering, reparere fremfor å bytte ut, og respektere det som allerede er bygget.

– Det mest bærekraftige bygget er det som allerede er reist. Når vi bevarer og rehabiliterer eldre bygninger i stedet for å rive dem, unngår vi energikrevende produksjon av nye materialer, og vi reduserer avfallsmengden, sier hun.

Bygg- og anleggssektoren står for nær 40 prosent av verdens klimagassutslipp når man inkluderer både driften og utslipp fra produksjon av byggematerialer. Bare i Norge blir det oppunder to millioner tonn byggavfall hvert år. Mye av dette skyldes at vi river og bygger nytt i stedet for å ta vare på det vi har.

Antikvariske prinsipper er sirkulærøkonomi i praksis

Kulturminnevernets prinsipper for istandsetting av bygg er derfor ikke bare faglige retningslinjer for antikvarene. De er i praksis en oppskrift på sirkulær økonomi, og kan gjelde like mye for nyere bygg som for fredede kulturminner:

• Det er bedre å vedlikeholde enn å reparere.
• Det er bedre å reparere enn å skifte ut.
• Ta vare på originalen, og skift ikke ut mer enn nødvendig.
• Hvis utskifting er nødvendig, bruk likt mot likt.

Sæther understreker at man bør huske på disse prinsippene også ved energieffektiviserende tiltak i eldre bygg. Slike tiltak kan føre til et resultat som verken er lønnsomt, klimavennlig eller antikvarisk forsvarlig.

– Etterisolering av gamle bygg må gjøres med stor kunnskap for å unngå følgeproblemer som fukt og råte, og ikke minst tap av kulturminneverdi, sier hun.

De fleste eldre bygg viser seg også ofte å være mer holdbare enn moderne bygg, og bedre tilpasset norsk klima.

– For eksempel ser vi oftere lekkasjer på de moderne, flate takene. Takutstikkene som alltid har beskyttet fasadene mot regn, droppes nå ofte på grunn av internasjonale trender. Dette er ikke minst verdt å tenke på i en tid med økende mengde ekstremvær.

Kulturminner er også beredskap

I en tid med økt oppmerksomhet rundt samfunnssikkerhet er det verdt å løfte frem et perspektiv som sjelden diskuteres: kulturminner er også en beredskapsressurs.

– Som Totalberedskapsmeldingen fra 2025 understreker, styrker kulturarven samholdet og er en helt sentral del av samfunnets motstandskraft. Det å vite noe om stedet man bor på gir folk en opplevelse av stedsidentitet, tilhørighet og fellesskap, noe som regnes som avgjørende i krisetider, sier Sæther.

Beredskapen handler også om at historiske bygninger kan brukes praktisk – som naturlige møteplasser, samlingsarenaer og lokaler for fellesaktivitet.

– Vi har så mange eldre bygninger som allerede står der, ofte sentralt plassert og kjent for alle. Brukt riktig kan de styrke lokalsamfunnets evne til å håndtere kriser og omstilling, sier hun.

Kartlegging gir bedre beslutninger

Asplan Viak var blant de første firmaene som satset på kulturminner som et forretningsområde. I sommerhalvåret er Sæther og kollegaene mye ute på feltarbeid og kartlegging.

I årene 2025-31 gjennomfører de blant annet en kartlegging av status for verneverdige kulturminner i 18 utvalgte kommuner. Dette er en del av Riksantikvarens nasjonale miljøovervåkingsprogram.

Data og rapporter fra feltarbeidet gir kulturminnemyndighetene et viktig beslutningsgrunnlag. Kartleggingen synliggjør hvorfor bygninger går tapt, hvilke tiltak som fungerer, og hvilke bygningstyper som er særlig utsatt.

–  Dette bidrar til mer kunnskapsbaserte valg av tiltak som kan forlenge levetiden til eksisterende bygg. Kulturarven i seg selv er en ikke-fornybar ressurs. Ved å ta vare på byggene som allerede er bygget unngår vi også unødvendig bruk av andre ressurser, sier Sæther. ​

En god rådgiver vet hvor skoen trykker

Kulturminnegruppa i Asplan Viak er en nasjonal faggruppe fordelt på kontorer over hele landet, og har dermed en nærhet til der arbeidet skjer. Rådgiverne bidrar ofte i konsekvensutredninger for kulturmiljø for kommuner, fylkeskommuner og staten, forteller Sæther, men understreker at de også har private oppdragsgivere.

– Mange av oss som jobber med kulturminner i Asplan Viak har erfaring fra offentlig forvaltning. Vi kjenner systemene, lovverket og rutinene. Dermed kan vi også gi gode råd til utbyggere, og helst tidlig i prosesser så man ikke bruker masse penger på noe som kanskje ikke blir noe av. Det at vi vet hvor skoen trykker, gjør at vi kan være gode rådgivere for alle.