Slik får kommunen en god hovedplan for vann og avløp

Dette er ekstra viktig nå, for å prioritere riktige strategier og tiltak frem mot innføringen av revidert avløpsdirektiv i Norge.

Hvorfor må kommuner ha en hovedplan for vann og avløp?

Flere lover og rammebetingelser pålegger kommunene å ha en hovedplan, direkte eller indirekte. Se mer om lover og krav lenger ned på siden.

For å oppfylle alle kravene som blir stilt til en kommune må en se sammenhengene, bredden og helheten i kommunens situasjon innenfor vann og avløp. For å klare dette er det nødvendig med en godt gjennomarbeidet plan.

Uten en plan vil en ofte jobbe etter brannslukkingsprinsippet, og risikere feilinvesteringer. En god hovedplan ender opp i en konkret handlingsplan for hvilke prosjekter som skal settes i gang hvert år, og til hvilken kostnad, slik at en vet at en investerer i de rette tingene.

Kommunenes oppgaver innenfor vann og avløp er mange og kompliserte:

• Drifte og forvalte vann- og avløpssystemene for å sikre oppfyllelse av gjeldende krav og rammebetingelser​
• Ivareta god tilstand og funksjon på anleggene
• Rigge anleggene for fremtidige krav​
• ​Tilfredsstille abonnentenes krav​
• Balansere økonomi, miljø og bærekraft i et langt tidsperspektiv

Det er mange hensyn og avveininger å ta ved valg av hva som skal gjøres når, i forhold til både drift, fornyelse og utbygging. For å klare dette er det nødvendig å utføre en grundig og systematisk jobb som munner ut i en hovedplan for kommunen. ​

Hva kjennetegner en god hovedplan?

• Ivaretar helheten og bredden i kommunens vann- og avløpsoppgaver
• Bygger på grunnlagsdata med god kvalitet
• Riktige mål for den kommunen det gjelder, slik at en vet hva en skal styre mot. Målene skal være konkrete og tallfestede. De bør i tillegg være politisk forankret og skal ivareta helse, sikkerhet og miljø på en kostnadseffektiv måte. ​
• Målene skal være startpunktet og den røde tråden, slik at kommunen det gjelder kan arbeide målrettet ut fra egne målsettinger og risikobilde​.
• God oversikt over status​
• En diagnose for alle målområdene – hva er status for målene i dag, og innenfor hvilke målområder er det viktigst å sette inn tiltak?
• Godt begrunnet valg av strategi og tiltak
• Sier noe om forventet måloppnåelse etter gjennomført handlingsplan. Det er viktig for å vite hvilken nytte man har fått av alle investeringene.​
• God beskrivelse av tiltakene (vise i kart osv.)​
• Konklusjonen i en hovedplan er en konkret handlingsplan som ivaretar behovet for sanering, utbygging, drift og forvaltning for alle anleggene. Den viser hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvilke år og til hvilken kostnad.​
• Beregning av forventet måloppnåelse etter gjennomføring av hele handlingsplanen. Viser hvor en kan forvente å være, ved slutten av planperioden, innenfor alle målområdene.
• Sikrer at kommunen får mer ut av hver krone som investeres

Lover og rammebetingelser

Det finnes flere lover og rammebetingelser som direkte eller indirekte pålegger kommunene å ha en hovedplan for vann og avløp:

• Utslippstillatelsen krever handlingsplan for avløpsområdet med konkrete tiltaksplaner. Det må være en overordnet, langsiktig plan som ser alt i sammenheng. Det gjelder både dagens behov og forberedelser til kommende krav.
  
• Nasjonale mål for vann og helse gir føringer til kommunene. Her står det blant annet at kommunene skal ha helhetlige planer og tiltak som ser vann, avløp og arealbruk i sammenheng. Blant annet skal rensekapasiteten for avløp følge befolkningsveksten, utslipp fra overløp skal reduseres, vannlekkasjene skal reduseres, spillvann og overvann skal være adskilt.
  
• Miljødirektoratets veiledning om klimatilpasning i vann- og avløpssektoren​ gir føringer til kommunene. De skal utarbeide langsiktige, overordnede planer for å håndtere den økte belastningen på VA-systemer som følge av økt nedbør og stigende havnivå. ​
  
• Revidert avløpsdirektiv stiller krav om reduserte utslipp fra ledningsnett, strengere krav til rensing med mer. For å oppfylle dette er det nødvendig med god oversikt over anleggenes tilstand og funksjon, og en plan for å gjennomføre de mest effektive og hensiktsmessige tiltakene.​ Det er i tillegg et konkret krav i direktivet at kommuner med flere enn 10 000 pe må ha en overordnet avløpsplan.