Et byrom bygget på ombruk

Utforming basert på bevegelsesmønstre

Før ombyggingen bar området preg av en utdatert struktur etter at gjennomkjøringen ble stengt. Plassen fremstod grå, slitt og lite lesbar, til tross for at den er et viktig koblingspunkt i sentrum med stor gang- og sykkeltrafikk i flere retninger. Da prosjektet startet, var det derfor avgjørende å forstå hvordan folk faktisk beveger seg gjennom området.

– Utformingen ga seg egentlig veldig selv når vi la inn folks bevegelsesmønstre. Det ble en enkel og logisk prosess, forteller Birgitte Adal, oppdragsleder og landskapsarkitekt i Asplan Viak. Bevegelseslinjene la grunnlaget for strukturen i byrommet, og hovedaksen for sykkeltrafikken følger nå det historiske løpet i Møllegaten og kobler seg på omliggende traséer.

Ombruk som grunnlag for designet

Materialbruken har vært et sentralt og karakteristisk element i prosjektet. Det faste dekket er i størst mulig grad etablert med naturstein fra Tønsberg kommunes eget lager, bestående av både ombruksstein og overskuddsstein fra andre prosjekter. Der det har vært behov for jevnere flater, er det supplert med gatestein med skåret topp for å sikre god fremkommelighet og universell utforming. I stedet for å starte med et ferdig design og deretter skaffe materialer, jobbet prosjektteamet motsatt vei.

– Vi startet ikke med en idé og bestilte stein. Vi startet med å dokumentere hva kommunen faktisk hadde på lager, og designet dekket ut fra det, sier Adal. Det ga både en bærekraftig løsning og en sterkere lokal forankring. Til sammen danner de ulike steintypene det Adal beskriver som «en mosaikk av historie fra ulike steder i Tønsberg, satt sammen på torvet».

Også benkene er laget av overskuddstein fra Tønsberg torg, og fungerer samtidig som sikringstiltak.

Grønne rom med en funksjon

De grønne arealene er et annet sentralt element. Alle arealer mellom ferdselslinjene er gitt en grønn utforming som håndterer overvann lokalt. Dette er ikke bare viktig for dagens klima, men også gunstig for middelaldergrunnen som ligger under plassen. Beplantningen består hovedsakelig av stauder med innslag av trær, og legger til rette for biologisk mangfold og pollinerende insekter. Den har også en prydverdi som sikrer lang blomstringstid gjennom sesongen. Trærne er bevisst plassert for å opprettholde siktaksen gjennom det historiske gateløpet i Møllegaten.

Helhet gjennom samarbeid

Prosjektet sto ferdig høsten 2024 og fremstår i dag som et helhetlig, grønt og lesbart byrom. Adal peker på at samarbeidet mellom Asplan Viak, Tønsberg kommune og anleggsgartneren var avgjørende for å få til ombruket av stein og de praktiske løsningene på stedet.

– Dette er en måte å jobbe på som blir stadig viktigere, både av hensyn til bærekraft og fordi materialer med en historie tilfører prosjektene en stedlig identitet, sier hun.

Resultatet er et byrom som inviterer til opphold, håndterer overvann i grønne lommer og legger til rette for sømløs ferdsel for myke trafikanter. Samtidig bærer det med seg bruddstykker av Tønsbergs egen historie i dekket under føttene.