Kunnskapsgrunnlag for fossesprut
Flatsaltlav (Stereocaulon coniophyllum) er en lavart er knyttet til fosseberg og vurdert som sårbar i rødlisten for arter. Foto: Einar Timdal / Universitetet i Oslo.
Fuktighet fra fosser, såkalt fossesprut påvirker naturen omkring og gir viktige naturtyper med høy artsrikdom. Redusert vannføring på grunn av vannkraftverk gjør at disse naturtypene er under press, og flere fosse-betinga naturtyper (f.eks. fosse-enger) er oppført på rødlista for naturtyper.
I denne rapporten undersøkes hvordan ulike miljøvariabler påvirker karplanter, moser og lav ved Avdalsfossen i Årdal kommune. I tillegg ble det foretatt ekstensive undersøkelser av syv fosser i Vestland. Sammenhengene ble undersøkt ved hjelp av ordinasjon og korrelasjonsanalyse.
Fossesprut har en avgjørende rolle for vegetasjonen, og gir store forskjeller på natur nær fossen via øvrig fosse-eng til omkringliggende skogsmark. Generelt vil luftfuktigheten avta, og lufttemperaturen øke med økende avstand fra fossen. Videre viser resultatene at variasjon i tilført vann forårsaker endringer i artssammensetning, og gir grunnlag for at fosse-eng i NiN-systemet bør deles i fem grunntyper (tidligere to), mens det for fossesprutpåvirket nakent berg, ikke resulterer i forandringer i typeinndelingen. Markvegetasjon i fosse-nær skogsmark skiller seg lite fra skogsmark som ikke er påvirket av fossesprut. Moser er spesielt artsrik organismegruppe i disse natursystemene, både på marken og på stein. Lav har størst artsrikdom på steinsubstrat, mens karplanter har størst artsrikdom på marken. Artsdiversiteten er lavest nærmest fossefoten, mens sonen utenfor, tentativt betegnet «mosemaksimum», er mest artsrik.
Prosjektet ble utført i samarbeid med Naturhistorisk museum (UiO), BioFokus og Asplan Viak. Oppdragsgivere var Artsdatabanken og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Fosse-eng ved Skarvefossen i Granvin kommune, Vestland fylke. Foto: Asplan Viak.
Ruteanalyser i fosse-engen ved Feigefossen i Luster kommune. Foto: Asplan Viak.