Scenarier for reiselivets bruk av natur mot 2040

Et kunnskapsgrunnlag for besøksforvaltning

Økt hyttebygging, større vekt på helse og fysisk aktivitet og økende turisme har de siste årene bidratt til at naturen brukes mer i reiselivet, og gjort besøksforvaltning stadig mer aktuelt. Miljødirektoratet ønsket derfor et samlet kunnskapsgrunnlag om hva denne utviklingen kan bety for naturen framover.

Rapporten sammenstiller eksisterende kunnskap om naturbasert reiseliv i Norge og beskriver mulige utviklingsretninger og konsekvenser. Kunnskapen skal brukes i Miljødirektoratets arbeid med besøksforvaltning og i vurderingen av framtidige virkemidler, roller og ansvarsfordeling.

– Dette er et tverrfaglig oppdrag som viser at Miljødirektoratet tar den forventede veksten i reiselivet på alvor. Spørsmålet er ikke om reiselivet skal utvikles, men hvordan. Det krever et helhetlig og bærekraftig perspektiv, sier Sigrid Hellerdal Garthe, oppdragsleder og samfunnsplanlegger i Asplan Viak.

Tre brukergrupper og fire framtidsbilder

Arbeidet tar utgangspunkt i tre brukergrupper: turister, hyttebrukere og friluftslivsutøvere. Gruppene bruker naturen på delvis samme måte, men påvirkes av ulike drivkrefter og kan utvikle seg i forskjellige retninger.

Ved hjelp av scenariometodikk har prosjektteamet utviklet fire mulige framtidsbilder. Scenariene er ikke prognoser, men strukturerte og plausible fortellinger om hvordan framtiden kan se ut. De skiller seg fra hverandre langs to dimensjoner: om veksten i reiselivet kommer gjennom flere besøkende eller høyere verdi per gjest, og om naturen brukes på en spredt og fragmentert eller en mer samordnet måte. I tillegg beskrives et nullalternativ som viser utviklingen dersom dagens trender fortsetter uten nye grep.

For å vise hvordan scenariene slår ut i praksis, er konsekvensene vurdert i fire konstruerte caseområder som representerer typiske steder for norsk reiseliv: en hyttegrend, et høyfjellsområde nær et verneområde, en vestlandsfjord og en kyststrekning i Nord-Norge.

Arealbeslag er den tydeligste påvirkningen

Et sentralt funn er at arealbeslag og nedbygging som følge av tilrettelegging for reiseliv utgjør den mest betydelige negative påvirkningen på naturen. Denne typen inngrep gir større og mer varige konsekvenser enn slitasje fra ferdsel, fordi den fører til direkte tap og oppdeling av naturtyper, ofte med irreversible effekter. Også ferdsel, slitasje og forstyrrelse av dyrelivet er viktige belastningsfaktorer.

Alle de fire scenariene innebærer en form for vekst, og alle kan gi negative konsekvenser for naturen, men i ulik grad og på ulike måter. Det avgjørende skillet ligger derfor ikke i om reiselivet påvirker naturen, men i hvordan utviklingen styres og tilpasses naturgrunnlaget. God besøksforvaltning handler nettopp om dette: å planlegge hvor og hvordan folk bruker naturen, slik at både naturverdiene og opplevelsene ivaretas.

Et tverrfaglig samarbeid

Rapporten er utarbeidet av et tverrfaglig team fra Asplan Viak, Mimir og Oslo Economics, med Asplan Viak som oppdragsleder. Underveis har en bredt sammensatt ressursgruppe med fagpersoner fra reiseliv, forvaltning og interesseorganisasjoner bidratt med innspill gjennom workshoper og diskusjoner.