Økte rensekrav: Alltid bedre for miljøet?

Krav til nitrogenrensing ved kommunale renseanlegg innføres gjennom avløpsdirektivet, mens industrien møter bindende grenseverdier for nitrogen og fosfor som følge av industriutslippsdirektivet IED (Industrial Emission Directive 2010/75/EU) og BAT-AEL (BAT Associated Emission Level).

Nordbykollen er et regionalt renseanlegg for Drammen, Asker og Lier. De ønsket å kartlegge klimagassutslipp forbundet med alternative løsninger for nitrogenrensing og slambehandling. På teknologisiden sto det mellom bevegelig biofilmreaktor (MBBR) og aktivslam, som begge bruker bakterier til å rense vannet biologisk. Etter rensing, kan gjenværende slam benyttes til å lage biogass, enten ved termofil utråtning, som går til elektrisitetsproduksjon i gassturbin, eller biogassproduksjon lokalt som blir til drivstoff.

Resultatene viste at det er størst netto klimagassgenvinst ved å utnytte slammet i lokal biogassproduksjon, mens termofil utråtning ikke gir særlig gevinst. Aktivslam-anlegget kom ut med marginalt lavere utslipp enn MBBR-anlegget, grunnet noe lavere forbruk av kjemikalier og mindre slam.

I tillegg ble det kartlagt klimaeffekt og kostnad av en rekke tiltak som kan redusere utslippene fra utbygging og drift av anlegget. Tiltakene med best kost-nytte er optimalisert styring av blåsemaskiner for å redusere energiforbruk, bæremedie av resirkulert plast og reduksjon av lystgassutslipp fra renseprosessen og behandling av rejektvannet via prosessoptimalisering.

Les hele rapporten her: Kartlegge klimatiltak bygging av nytt renseanlegg – miljodirektoratet.no

EUs industriutslippsdirektiv, med tilhørende grenseverdier vedtatt i 2019, gjør at mange fiskeslakterier langs Norges kyst må rense prosessvannet sitt i større grad enn tidligere. Asplan Viak har bistått med livsløpsanalyser (LCA) for å vise miljøkostnader ved økt rensing for å nå kravene. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering (FHF) og utført i samarbeid med Nofima (prosjektledelse), Akvaplan-niva, NIVA og AFRY.

Som en del av arbeidspakken om miljøkonsekvenser er det gjennomført casestudier der oseanografisk modellering er brukt for å undersøke spredning av nitrogen og fosfor i sjø. Resultatene viser at miljøeffekten av rensing varierer betydelig med lokale forhold. I små og beskyttede fjorder med begrenset vannutskifting kan utslipp bidra til økt næringsbelastning og påvirkning på økosystemene, og rensetiltak kan derfor gi stor miljøgevinst. I større og mer eksponerte kystområder med god vannutskifting er effekten mindre, og gevinsten ved rensing kan være begrenset. Dette er ikke hensyntatt i hvordan rensekravene stilles fra EUs side. Samtidig medfører rensing økt energibruk, kjemikalieforbruk, transport og produksjon av slam som må håndteres videre.

Sett i et livsløpsperspektiv innebærer rensing at miljøbelastningen delvis flyttes i systemet; hvor lokal miljøtilstand i resipienten kan bedres på bekostning av høyere forbruk av energi, ressurser og mer slam som må håndteres.

Med oppfyllelse av de nye utslippskravene for hele sektoren er det estimert en økning i klimagassutslipp på 13 300 tonn CO2ekv./år, 34 GWh/år i økt strømforbruk og et arealbehov for bygg for renseløsninger på 62 500 m2. Sammenlignes dette opp mot norsk akvakultur tilsvarer dette omtrent 2 % av klimagassutslippene fra næringens totale energibruk fra fôrflåter, landbasert, fartøy (se klimaregnskap for norsk havbruksnæring).

Logistikk er en viktig brikke i det å sikre en fornuftig utnyttelse av slammet ved innføring av BAT-kravene. Biogass eller forbrenning er løsninger for behandling av slam som er i bruk i dag. Vi ser at beliggenhet er en utfordring for mange anlegg siden dagens biogassanlegg er lokalisert fra Trøndelag og sørover, med unntak av Cermaq sitt anlegg i Nordland. Dette gjør at det blir veldig lange transportavstander for mange, spesielt i de nordligste landsdelene. I tillegg er det en rekke barrierer for å utnytte slammet til mer «høyverdige» anvendelser. Dette dykker vi videre ned i et annet pågående FHF prosjekt som du kan lese mer om rett nedenfor.

Les hele rapporten her: Rensing av prosessavløpsvann fra fiskeindustri. Økonomiske og miljømessige konsekvenser av IED-regelverk for rensing av prosessavløpsvann – Nasjonalt vitenarkiv

Per i dag er det ikke krav til oppsamling av slam fra havbrukssektoren, noe som gjør at store mengder nitrogen og fosfor slippes ut. På sikt kan det forventes at det kommer krav til at næringen må samle opp og håndtere slammet.

I et pågående prosjekt for FHF kartlegger vi eksisterende og fremtidige verdikjeder for fiskeslam, og vurderer miljø- og ressurspåvirkning fra oppsamling til ulike bruksområder av slam. I første del av prosjektet har vi kartlagt ulike anvendelser, før det i del to er gjort livsløpsanalyser av fem utvalgte verdikjeder: biogass, organisk gjødsel, fôr til børstemark, pyrolyse og lokal forbrenning. Det gjennomføres også en multikriterieanalyse for å vurdere hvordan forskjellige aktører vektlegger de ulike kriteriene, og hvordan dette kan gi bedre beslutningsstøtte for anvendelse av fiskeslam i ulike verdikjeder.

Det viktigste funnet fra prosjektet er at det er en rekke utfordringer og barrierer som må løses før fiskeslam kan bli en betydelig ressurs i en sirkulær bioøkonomi; blant annet regelverk (gjødelsvareforskriften, Mattilsynet), håndtering av saltinnhold i slammet, variasjoner i tørrstoffinnholdet i slammet, samt transport og logistikk.
Sluttrapporten kommer senere i høst.

Prosjektet er utført i samarbeid med SINTEF, INAQ og NCE aquaculture. Følg med på 910211 – Kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkning fra oppsamling til ulike bruksområder av slam (LCA Fiskeslam) – FHF for oppdatert prosjektinformasjon og lansering av sluttrapport.