Astruptunet

Asplan Viak har utarbeidet forslag til nytt visningssenter ved Astruptunet. 

Tomten er bratt og klemt mellom de to veiene som begge har en adkomstrolle. Prosjektet svarer dette ut ved å knytte seg direkte til både nedre og øvre nivå, men da lengst mulig sør der høydeforskjellen er minst. Volumet finner sin form ut ifra disse parameterne og artikuleres som en tung stenblokk ved tradisjonell tørrmur, plassert inn i landskapet med minst mulig fotavtrykk, mer som et arkitektur-typologisk punkt, i motsetning til en komponert og utstrukket struktur argumentert gjennom en landskapsanalogi. 

Den tunge blokken får drapert over seg en lettere trestruktur, med hengende skjerm ned langs ytre side. Trestrukturen danner de sosiale rommene. Adkomsten nede, inn under skjermen, refererer seg til en svalgangs-tradisjon, og gir en sterk velkomst-atmosfære for turistene som entrer direkte fra bussen og inn i det dempete og romlige lyset som svalgangen gir. Det slake mønetaket samler kaféen og resepsjonen oppe på platået, og åpner opplevelsen horisontalt ut mot vannet, og i full høyde mot hagesnittet i nord og den utvendige terrassen der. 

Utstillings-salen er lagt midt i snittet, beskyttet for dagslys og temperatursvingninger, men med én vindusnisje ut via svalgangen for bare fornemmelse av det store landskapsrommet som kunsten formidler der inne. Indre vandring dramatiseres ved et generøst trapperom med slak trappeformel, dette også med tørrmur-vegger og stentrinn i nederste løp, nærmest som en utvendig vandring tett mellom bygninger, og med rikelig dagslys fra øvre fasade.