Tidløs verdighet krever fagkunnkap
Etter århundrer med lite endring, er norsk gravferdsskikk nå i ferd med å endre seg. Riktig kompetanse er en grunnsten for den nye utviklingen.
Fra den første navnede minnelunden ble opprettet på Haslum kirkegård i Bærum i 1997, har nå over halvparten av alle norske kommuner en eller flere kirkegårder som tilbyr dette. Og de siste seks årene har statsforvalteren opplevd en femdobling av slike søknader.
– Trenden og tallene viser oss at stadig flere av oss velger et felles og gjerne enkelt vedlikeholdt siste hvilested. Derfor anlegges minnelunder nå på et økende antall gravplasser, hvor minnelunder for urner er den absolutt dominerende formen, forteller landskapsarkitekt og fagansvarlig for gravplass i Asplan Viak, Ruth Hauge Bjørneseth.
Ruth Hauge Bjørneseth,
landskapsarkitekt og fagansvarlig for gravplass i Asplan Viak;
Ruth Hauge Bjørneseth,
landskapsarkitekt og fagansvarlig for gravplass i Asplan Viak;
– Et grunnleggende mål må være å sikre at gravplassene med sine navnete minnelunder får den kvalitet og omsorg som gjør dem til gode steder for sørgende, og til verdifulle grøntarealer for stedet og samfunnet rundt. Ønsket er at dette blir et positivt tilskudd til gravplassen.
Årsaken til at stadig flere mennesker velger dette alternativet er sammensatt.
– Dagens samfunn har økt geografisk mobilitet og endrede familiestrukturer. I tillegg kommer økt livssynsmangfold, som også skal ivaretas i våre valg av gravleggingsform.
Nøtterøy minnelund: Nøtterøy kirkegård ligger sentralt plassert på Nøtterøy omkranset av et jordbrukslandskap. Minnesmerket består av en skifermur som romskapende element. Foto:
Det er kun benyttet norsk stein – oppdalskifer og Iddefjordgranitt. Den er bygget i en vinkel med to sider og åpner seg ut mot landskapet.
Den tilbakelente formen på muren gir god synsvinkel for å lese navneplater. Et dekke med store skiferplater følger murens form og gir universell tilgjengelighet.
Minnelunden ligger i en helling med utsikt mot det omkransende jordbrukslandskapet.
Høye krav til utforming
Det krever stor grad av kunnskap, innsikt, forståelse og kreativitet både å prosjektere og bygge en vellykket navnet minnelund. I kombinasjon med at dette er et relativt nytt fagfelt og de erfaringer vi har fra etablerte minnelunder er fortsatt helt ferske.
– Et grunnleggende mål må være å sikre at gravplassene med sine navnete minnelunder får den kvalitet og omsorg som gjør dem til gode steder for sørgende, og til verdifulle grøntarealer for stedet og samfunnet rundt. Ønsket er at dette blir et positivt tilskudd til gravplassen – et fellesområde som alle kan ta i bruk, mener Bjørneseth.
Steinskogen Minnelund, Bærum: Det som kjennetegner og karakteriserer Steinskogen gravlund er den naturlige skogen som omkranser gravplassen. I utformingen av den navnede minnelunden er gravplassens skogskarakter underbygd. Foto: Randi Søndergaard Holm
Med den tette sammenstillingen av minneplater og skogbryn, blir skogsfornemmelsen en del av minnelunden. På den måten blir også årstidene en del av minneplatenes utforming. De ulike årstidene vil tilføre en kontinuerlig variasjon til den navnede minnelunden
. Minneplatene har et naturlikt mønster som gjenspeiler formspråket i skogens bladverk og grenstruktur.
Mens et individuelt gravsted har et visst antall besøkende vil en minnelund, som kanskje består av opp mot 1 000 navn, ha en betydelig mengde mennesker innom.
– Plassering og arealbruk er derfor en vesentlig suksessfaktor. I planleggingen må det utarbeides en detaljplan som tar høyde for en hel rekke elementer som materialbruk, beplantning, benker og andre konstruksjoner. Alt med en skalering som hensyntar antall besøkende til akkurat denne minnelunden, forklarer landskapsarkitekten.
I hvert enkelt tilfelle bør det tas en individuell, stedstilknyttet vurdering av plassering.
– Her vil faktorer som utsikt, lokalklima, terreng og andre kvaliteter være av stor betydning. Hele tiden med bakteppet om at minnelunder skal være et godt sted å være for de etterlatte, noe som fordrer høy kvalitet i materialer, håndverk og den estetiske utformingen, sier Bjørneseth.
Fagkunnskap med lokal forankring
Minnelunder er viktige steder for de som besøker dem. Hva skal til for å oppfylle kravet til kvalitet og verdighet for en minnelund som også skal designes for å beholde dette i et langt tidsperspektiv?
– Spørsmålet tror jeg kan besvares med at tverrfaglig samarbeid hvor råd og innspill fra flere fagområder, mer enn fra bare landskapsarkitekter, er viktig. For at en minnelund skal oppleves som vellykket krever det solid og tverrfaglig fagkunnskap fra planlegging, gjennomføring og gjennom driften, sier Ruth Hauge Bjørneseth.
Hun mener god lokalkunnskap kombinert med fagkompetanse fra engasjerte og erfarne landskapsarkitekter er et viktig fundament i den utviklingen som minnelunder nå har.
– Minnelunder omfatter ofte felles monumenter som krever fundamentering. I slike tilfeller bør byggteknisk kompetanse involveres. Gode arbeidsbeskrivelser håndterer detaljene i utførelsen av anlegget og gir resultater utført i tråd med intensjonene.
Videre vil rådgiving fra lokale kunstnere eller designere i forbindelse med felles minnesmerker og monumenter, navneplater og detaljer, være noe som kan gi verdifulle bidrag i prosessen.
Landskapsarkitektens nøkkelrolle
Urnegraver er som nevnt den dominerende formen for minnelunder i Norge. Over halvparten av befolkningen, 51 prosent, velger nå kremasjon som gravferdsform. Med en aldrende befolkning er det beregnet at årlige dødsfall vil øke fra 44 000 i fjor til 60 000 i 2025. Det antas at 75 prosent av de som dør i 2025 vil kremeres.
Etter hvert som det er bygget og tatt i bruk mange navnete minnelunder rundt omkring i landet, har de lokale gravplassforvaltningene sett ulike løsninger og fått erfaring med å bruke dem.
– Vi ser dessverre eksempler på steder hvor lokal gravplassforvaltning har håndtert dette selv, hvor man sitter med en løsning som ikke helt holder mål når det kommer til estetikk og verdighet. Eller at anleggene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere hverken antall besøkende eller antallet som ønsker plass på minnelunden, sier Bjørnseth.
Søknader om utvidelse av minnelund, som kan være en kompleks prosess, er også noe Statsforvalteren nå opplever å få mer henvendelser om.
– Landskapsarkitekten har derfor en nøkkelrolle når det kommer til å sikre at navnete minnelunder bli anlegg med gode, verdige kvaliteter og fornuftige kostnader både når det gjelder etablering og drift, mener fagansvarlig for gravplasser hos Asplan Viak, Ruth Hauge Bjørnseth.