klimarisiko 

 TJENESTER

   

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen helhetlige miljøvurderinger, med blant annet livsløpsvurderinger (LCA) og beslektede verktøy som metoder for å vurdere klimarisiko.
Våre rådgivere har erfaring fra prosjekter innen blant annet klimagassregnskap, planlegging, konkurransekraft, utarbeidelse av klimaplaner og tilhørende politikk, og grønn finans. Oppdragene spenner fra samfunnsanalyse og -planlegging, bærekraftig byutvikling, energi og miljø til tekniske installasjoner og vann, avfall og miljøteknikk.

 

Vi har et tverrfaglig team med doktor- og mastergradskompetanse innenfor klimaendringsledelse, ingeniørfag, statsvitenskap, samfunnsøkonomi, samfunnsplanlegging og visualisering.  Bred kunnskap innenfor flere temaer er nødvendig i alle risikoanalyser, og særlig for sammensatte problemkomplekser som klimaendringer og klimarisiko. Teamet besitter forskerkompetanse på doktorgradsnivå i utvikling og bruk av samfunnsvitenskapelige, kvalitative analysemetoder, herunder scenarioutvikling, og erfaring med gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser fra kommunal planlegging og beredskap. Vi har også lang og bred erfaring fra flere fag med å sammenfatte og presentere datamateriale på en slik måte at det kommuniserer godt til ulike målgrupper.

Vårt team vil bistå din virksomhet med å gjennomføre klimarisikoanalyser, tiltaksvurderinger og rådgivning slik at dere er bedre rustet til å tilpasse dere et grønt skifte mot et mer bærekraftig og klimatilpasset samfunn.

Hva er klimarisiko?

Klimarisiko er et relativt nytt begrep, og brukes ulikt med varierende definisjoner. Den enkleste definisjoner er at klimarisiko er produktet av sannsynligheten for at en klimaendring skal inntreffe, og effektene endringen vil gi (Prytz, N., Nordbø, F.S., Higham, J.D.R., og Thornam, H. (2018). Utredning om konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land). Denne definisjonen, som eksempelvis legges til grunn for risikovurderinger i samfunnsplanlegging, ivaretar imidlertid ikke usikkerhetsdimensjonen fullt ut. En mer dekkende definisjon er at risiko beskriver usikkerheten knyttet til avvik, enten i positiv eller negativ retning, av et planlagt eller tenkt forløp for aktivitet. Hvor stor risikoen er, avhenger av hvor store de mulige konsekvensene er, hvor sannsynlig det er at de inntreffer, og kunnskapsstyrken vurderingene bygger på. Klimarisiko blir således risiko knyttet til endringer i klima. Klimarisiko kan igjen deles inn i flere kategorier  Fysisk klimarisiko og  overgangsrisiko:

 

  • Fysisk klimarisiko - knyttet til konsekvensene av fysiske endringer i miljøet, og kan oppstå som akutte naturskadehendelser. Dette er hendelser som gir skade på infrastruktur, som for eksempel flom eller ras, eller i form av gradvise og kroniske endringer som havnivåstigning og bygningsråte som følge av et våtere klima. Risikoen for at en kommune blir økonomisk ansvarlig for skader som følge av klimaendringer – det vil si ansvarsrisikoen – kan også betraktes som et perspektiv av fysisk klimarisiko. 
  • Overgangsrisiko -  knyttet til konsekvensene av de teknologiske endringene, og den klimapolitikken vi fører for å redusere utslipp av klimagasser. Gjennomføringsrisiko – at vedtatte mål for omstilling ikke nås – faller inn under overgangsrisiko. Overgangsrisiko kan igjen deles inn i fire elementer.

 

Erik Skontorp Hognes Erik Skontorp Hognes
Sivilingeniør i industriell økologi, Energi og miljø
T: +47 402 25 577
E: erik.hognes@asplanviak.no

Leif Christian Jensen Leif Christian Jensen
Ph.d. Statsvitenskap, Plan
T: +47 997 43 709
E: leif.jensen@asplanviak.no

Ingvild Nordtveit Ingvild Nordtveit
Ph.d. samfunssøkonomi, Plan
T: +47 408 88 455
E: ingvild.nordtveit@asplanviak.no

John Sverre Rønnevik John Sverre Rønnevik
M.Sc. Climate Change Management; Master i demokratibygging, Samferdsel
T: +47 970 80 032
E: john.ronnevik@asplanviak.no