Hvilke materialer og komponenter kan man bruke?

MER OMBRUK AV BYGGEMATERIALER

Ventilasjonskanaler av stål; flatvalset og montert som fasadeplater. Fra midtveisrapport for prosjektet for Nordic Built Component Reuse. Foto: Nordic Built Component Reuse.

Noen materialfraksjoner er gjengangere i ombruksprosjekter, og kan være både miljømessig og økonomisk gunstige med tanke på ombruk.

Ombruk gjøres lettere ved begrenset variasjon i materialbruk, enkle komponenter med lang levetid, fleksible forbindelser og tydelig adskilte materialsjikt i bygningen (Nordby 2009). Rapporten fra SINTEF «Anbefalinger ved ombruk av byggematerialer» peker på muligheter så vel som utfordringer for teglstein, metall (ventilasjonskanaler), betong, trevirke, glass (vinduer), plast og elektriske komponenter.

 

Tegl

Ombrukstegl har stort potensial for bruk i nye konstruksjoner, men muligheten for demontering og rensing begrenses gjerne av mørtelvalg. Hva teglet kan brukes til avhenger av de tekniske egenskapene. Tegl som skal benyttes i en pusset fasade trenger ikke å være frostsikker, til forskjell fra tegl som nyttes i en upusset fasade. Generelt sett kan man si at om teglet kommer fra det ytterste sjiktet i en yttervegg, er det sannsynligvis naturlig testet gjennom frostprøving i løpet av bruksfasen. Ombrukstegl kan også benyttes i innvendige vegger som ikke er bærende, evt. som et tiltak for å øke den termiske massen. Frostsikker tegl kan også ha et stort potensial som marktegl (Madsø 2001).

 

Metaller

Metaller er robuste materialer med lang levetid som ofte dekker bruksområder der de vanskelig kan erstattes av andre type materialer. Stål er spesielt egnet for ombruk, men også kobber, sink og aluminiumskomponenter kan det være mulig å ombruke. Metallkomponenter som for eksempel rekkverk, dørvridere, beslag, trapper og hengsler er aktuelle ombruksprodukter, dersom de er uskadde og ikke for krevende å demontere. Andre egnede metallkomponenter for ombruk er bølgeblikkplater, stålbjelker, kabelkanaler, rør og stålprofiler.

 

En produktgruppe som er særlig aktuell for ombruk er ventilasjonskanaler av forsinket stål. Ettersom stål er et materiale som har høy miljøbelastning ved framstilling, og dessuten inngår som komponent i ventilasjonsanlegg med vanligvis relativt kort levetid, har ombruk av ventilasjonskanaler et høyt potensiale for miljøgevinst. Ved oppgradering av kontorbygget til GK i Asker (Solbråveien 23) ble 90-95 % av kanalnettet rengjort og beholdt, noe som også viste seg å være svært kostnadseffektivt. En trinnvis framstilling av hvordan dette ble gjort er presentert i den nevnte SINTEF-rapporten1, samt i en egen SINTEF-rapport med navn “Gjenbruk av ventilasjonskanaler”.2 (se faktaboks).

 

Betong

Betong er et mye brukt byggemateriale, og som avfall utgjør denne fraksjonen en størstedel av rivningsmassene. Ombruk av betong er åpenbart mest gunstig når man kan ta vare på hele bærekonstruksjoner i forbindelse med oppgradering eller ombygging, slik det er gjort for eksempel i Powerhouse-prosjektet på Kjørbo. Da ivaretas den energimessige investeringen i bærekonstruksjonen, noe som gir et stort positivt bidrag til klimagassregnskapet for byggets levetid. Det finnes også eksempler på ombruk av bygningselementer av betong. Den mest vanlige avfallsbehandlingen for støpt betong er imidlertid gjenvinning, der knusing av bygningselementer frigjør armeringsjern som kan smeltes om, mens betongen kan brukes som fyllmasse. Dette er imidlertid en energikrevende prosess, som resulterer i et materiale med et mer begrenset bruksområde. Ettersom knust betong er en stor avfallsfraksjon, er det høyst relevant å undersøke nye, kreative måter å utnytte denne ressursen på.

 

Trevirke

Trevirke blir i liten grad ombrukt i Norge i dag, til forskjell fra eksempelvis i England og USA, der ”the reclaimed lumber industry” har vært en sentral bransjeaktør siden 1980-tallet. Flere amerikanske firmaer har spesialisert seg på å selge trevirke fra større bygninger til bruk i innredning og konstruksjoner i kommersielle og private bygninger.

Trevirke utgjør i Norge ca. 30­40 % av samlet avfall ved riving og nybygging. Ombruk er generelt sett mulig for de fleste typer trevirke og trefiberprodukter. Av særlig interesse er hele (og gjerne kvalitets-stemplede) lengder av konstruksjonsvirke, takstoler, bjelker, stendere, tømmerrammer og massivtreelementer. Videre er søyler, bjelker og dragere av limtre, og diverse typer I-profiler, trefiberlameller, parallellfinér og andre splittede limtretyper av stor verdi, særlig der det foreligger merking eller på annen måte en dokumentert fasthet på bygningsdelene. Andre konstruktive bygningsdeler omfatter hele kryssfinérplater og diverse typer trefiberplater med intakte egenskaper og form, herunder også vindsperreplater av trefiber og trykkfast trefiberisolasjon. Utover dette utgjør bygningens utvendige og innvendige kledning et stort volum og potensial for ombruk.

 

Glass/vinduer

Muligheten for forholdsvis enkel demontering av vinduer fra vegg gjør at de teknisk sett kan fungere som gode ombruksprodukter. Moderne vinduer kan  brukes på nytt etter rengjøring, mens eldre vinduer er velegnet for ombruk som interiørelementer og i rehabiliteringsprosjekter med lavere krav til U-verdi. Istandsetting og endringer er også mulig, ikke minst av gamle vinduer som tradisjonelt har treverk av høy kvalitet i rammene. Et ekstra ”varevindu” kan på en rimelig og enkel måte forbedre U-verdien betraktelig.

Et ekstraordinært eksempel på modernisering av vinduer er rehabiliteringen av Empire State Building i New York i 2012, der de ca. 6 500 originale vindusglassene ble brukt i en lokal produksjon av ny, energieffektiv vindusteknologi (Greenbiz 2010). Glasset ble fjernet fra vindusrammene, separert og renset, og deretter installert med nye avstandsstykker mellom rutene sammen med en suspendert film og gassfylling. Etter dette ble enhetene installert på nytt i eksisterende vindusrammer. Energieffektiviteten ble firedoblet, og førte til store energibesparelser (ESBtour 2010).

 

Fasadeglass fra 1980-tallet ble ombrukt i nye kontorskillevegger ved oppgradering av Powerhouse Kjørbo i Sandvika (2014).
Foto: Chris Aadland.

 

Plast/vinyl

Plast er en produktgruppe der forbrenning, og til en viss grad gjenvinning, dominerer avfallsbehandlingen, og der det hittil er få eksempler på ombruk. Imidlertid representerer plastprodukter – på samme måte som ventilasjonskanaler – høy miljøpåvirkning ved framstilling og avfallsbehandling, samtidig som de ulike plasttypene ofte inngår i komponenter med kort omløpstid. Dette gir sterke insentiver for å tilrettelegge for ombruk. Ikke minst burde dagens høye forbruk av plastbasert fuktbestandig isolasjon tilrettelegges bedre for andregenerasjons bruk.3 

Ombruk forutsetter at man unngår for eksempel liming av belegg til underlag, slik at man enkelt kan samle inn belegget uten å skade materialene. Ombruk forutsetter også at man unngår miljøgifter i produksjonen og merker produktene slik at plasttype og eventuelle tilsetningsstoffer kommer tydelig fram, for å lette sortering.4

 

Artikkelen er et utdrag av tidligere publisert artikkel i Arkitektur N, nr 02-15.

Anne Sigrid Nordby
Arkitekt PhD, kretsløpsdesign, Energi og miljø
T: +47 976 69 725
E: annesigrid.nordby@asplanviak.no

FAKTA

Rapportene “Anbefalinger ved ombruk av byggematerialer” og gjenbruk av ventilasjonskanaler” er begge et resultat av arbeidet knyttet til forskningsprosjektet UPGRADE, som handler om kartlegging av potensial og vurdering av nye løsninger som kan benyttes i oppgradering av eksisterende bygninger. Prosjektet finansieres av Forsningsrådet, SINTEF Byggforsk og deltakende bedrifter. Sammen med SINTEF Byggforsk er det spesielt samarbeidspartnerne Asplan Viak, Skanska, og Norsk Gjenvinning Entreprenør AS som har vært involvert i arbeidet med rapporten, et arbeid som bygger videre på tidligere rapporter om ombruk.

Rapportene kan lastes ned her: www.sintefbok.no

 

NOTER

SINTEF fagrapport nr 18: Gjenbruk av ventilasjonskanaler. 

SINTEF fagrapport nr 15: Gjennbruk av ventilasjonskanaler.

3 EPS, XPS osv.

Vinyl, for eksempel, er i utgangspunktet et vanskelig produkt å ombruke, på grunn av de nevnte utfordringene. Ettersom det representerer en materialgruppe med et høyt miljømessig potensial, er det likevel tatt med i et forslag til fasadekledning og skjermvegger i NordicBuilt-prosjektet.