Foto: Synlig.no
Foto: Synlig.no

01

Foto: Synlig.no
Foto: Synlig.no

02

Foto: Synlig.no
Foto: Synlig.no

03

Foto: Synlig.no
Foto: Synlig.no

04

Foto: Synlig.no
Foto: Synlig.no

05

Foto: Synlig.no
Foto: Synlig.no

06

Foto: Synlig.no
Foto: Synlig.no

07

Foto: Synlig.no
Foto: Synlig.no

08

Foto: Synlig.no
Foto: Synlig.no

09

Brekstad barneskole

Prosjektkategori

Undervisningsbygg

Lokasjon

Brekstad, Ørland kommune

Tidsrom

2017-2018

Om prosjektet

Ny barneskole på Brekstad der Asplan Viak vant den innledende designkonkurransen, og har fulgt prosjektet fra anbudsfase til detaljprosjektering.

Bygningskroppen har en planløsning som sikrer godt miljøregnskap og effektiv arealbruk med mange muligheter for sambruk av funksjoner. Skolen huser 280 elever fra 1. til 7.trinn.  I 2. etasje har hvert at trinnene to baser (klasserom) med tilhørende grupperom. På bakkeplan finner man undervisningsarealer for spesialfag, kantine og administrasjon. Sentralt i bygget er et vrimleareal, «hjerterommet», som er åpent helt opp til taket med overlys fra alle himmelretninger. 2. etasje krager ut over 1.etasje i store deler av fasaden, slik at man får mye overbygd uteareal i et vindfullt og fuktig lokalklima.

Hovedkonstruksjonen består av både plasstøpt og prefabrikkert betong i søyler og vegger, samt etterspente dekker for reduserte dekketykkelser. Fasadene består av beiset trekledning i 1.etasje, og sementbaserte plater, lagt i grid med overlegg, i 2.etasje.

I interiøret er det utstrakt bruk at tre på Brekstad skole. Tre som materiale er levende; det puster, det absorberer lyd og det har en levende glød som spiller fint mot klassisk moderne overflater som malt gips, metall, og polert betong. Tre er et materiale barn «kjenner seg igjen i»; det er godt å ta på, sitte på, og det er gjenkjennelig. Bruken av tre i prosjektet er kanskje mest fremtredende på to relativt store spilekledde volum i «hjerterommet» i skolen; allrommet for mingling, lek og bevegelse til og fra. De to volumene består av skrå spilekledde flater der nær sagt ingen står i lodd. På denne måten er ønsket at de skal fremstå mer som skulpturer enn bokser i rommet, og at de skal trigge både nysgjerrighet og formsans.