Som kontrast til betongen er det innført flunkende messing i himling og vegger. Foto: Asplan Viak
Som kontrast til betongen er det innført flunkende messing i himling og vegger. Foto: Asplan Viak

01

Alle pulter, skap og samtlige møtebord er spesialtegnet. Møtebordene har røffe råstålrammer og delikate eiketopper. Foto: Asplan Viak
Alle pulter, skap og samtlige møtebord er spesialtegnet. Møtebordene har røffe råstålrammer og delikate eiketopper. Foto: Asplan Viak

02

Om kvelden kaster fasaden lys, og bidrar til økt trygghet i den store parken. Foto: Asplan Viak
Om kvelden kaster fasaden lys, og bidrar til økt trygghet i den store parken. Foto: Asplan Viak

03

Plasstøpt betongtrapp og nedhengte trebafler som himling for å kompensere for klanglyd. Foto: Asplan Viak
Plasstøpt betongtrapp og nedhengte trebafler som himling for å kompensere for klanglyd. Foto: Asplan Viak

04

Agrakvartalet, Sofienberggata 19

Prosjektkategori

Kontor og næring

Lokasjon

Sofienberggata 19, Oslo kommune, Norge

Tidsrom

2014 - 2017

Utmerkelser

Vinner av Oslo bys Arkitekturpris 2017, NIL Designers Saturday-Awards Best Interior 2017, Oslo Arkitektforenings Arkitekturpris 2017 og DOGA-merket 2017. Hederlig omtale: DOGA Innovasjonspris for Universell utforming møbel og interiør 2017.

Om prosjektet

Da produksjonen av majones ble flyttet fra Sofienberggata 19 til Fredrikstad i 2013 startet en ombygging av den gamle fabrikkbygningen til et nytt hovedkvarter med kontor og matfaglig senter. Her har Mills og Agra en 130 års lang historie og tilhørighet.

Produksjonen av majones ble flyttet fra Oslo til Fredrikstad i 2013. Da startet en ombygging av den gamle fabrikkbygningen, fra majonesfabrikk til nytt hovedkvarter med kontor og matfaglig senter. Dette ble starten på en nyutvikling av hele Millskvartalet på Grünerløkka. Den enkle, solide industribygningen var et godt utgangspunkt for en transformasjon til kontorbygg.

 

I prosjektet har sentrale elementer vært samlokalisering, oversiktlig organisering, identitet, synlighet og tilgjengelighet fra gate, og ikke minst bevaringen av fabrikkbyggets særpreg inn i de nye moderne lokalene. I tillegg har man hatt fokus på miljø og materialer gjennom bevaring av eksisterende betongbygg, etablering av jordvarmeanlegg, LED på all belysning samt behovsstyrt lys og ventilasjon, og generell bruk av varige naturmaterialer.

 

Fasaden mot nord er i glass med felter av toveisspeil. Den er utformet for å høste så mye som mulig av daglyset inn i de dype lokalene. Den svært minimale og særegne fasaden tydeliggjør Mills’ identitet, historie og forankring til området. Om kvelden kaster fasaden lys, og bidrar til økt trygget i den store parken. 

 

Store fleksible fellesarealer med kantine og matfaglig senter er bakgrunn for idéen om en åpen glassfasade mot gateplan, samt åpning av 1/3 av dekket mellom 1. og U.etg. Denne åpningen gir innsyn til Matfaglig senter og Mills’ utviklingskjøkken hvor de tester nye oppskrifter, holder kurs og presentasjoner samt gjennomfører smakstesting. Dette er nå synlige funksjoner som tidligere lå bortgjemt både for bedriften selv og publikum.

 

Eksisterende bygning består av kraftige plasstøpte betongdekker og søyler. Disse er sandblåst og eksponert for å utnytte termiske egenskaper i betongen, samtidig understrekes byggets fortid som industrilokale. Som kontrast er det innført ca. 750m2 flunkende messing i himlinger og i vegger rundt møterom. For å kompensere for klanglyd i den eksponerte betongen er det akustisk demping direkte i dekket, med nedhengte trebafler som himling. Disse skjuler belysningsarmaturer, sprinkling, ventilasjon og øvrige tekniske installasjoner. En ny generøs plasstøpt betongtrapp er etablert sentralt i bygget. UU-funksjoner som HC-rampe ved inngang er løftet fram som et viktig formalt grep. Sentral plassering av heis samt oversiktlig og fleksibel møblering og planløsning bidrar til god tilgjengelighet i hele bygget.