Mange ulike rom på taket, felles og privat. Foto: Kristina B. Holmblad
Mange ulike rom på taket, felles og privat. Foto: Kristina B. Holmblad

01

Takhage sett ovenfra. Foto: Lars Danielsson
Takhage sett ovenfra. Foto: Lars Danielsson

02

Fellesområder på taket i 4. etasje A. Foto: Lars Danielsson
Fellesområder på taket i 4. etasje A. Foto: Lars Danielsson

03

Plantekasser, markjordbær og gressløk. Foto: Kristina B. Holmblad
Plantekasser, markjordbær og gressløk. Foto: Kristina B. Holmblad

04

Plantekasser. Foto: Lars Danielsson
Plantekasser. Foto: Lars Danielsson

05

Tårnhage i 21. etasje På takhagene er det brukt stedegen vegetasjon fra øyene i indre Oslofjord for å skape beskyttede biotoper som «øyer» i bylandskapet. Foto: Kristina B. Holmblad
Tårnhage i 21. etasje På takhagene er det brukt stedegen vegetasjon fra øyene i indre Oslofjord for å skape beskyttede biotoper som «øyer» i bylandskapet. Foto: Kristina B. Holmblad

06

Tårnhage i 21. etasje På takhagene er det brukt stedegen vegetasjon fra øyene i indre Oslofjord for å skape beskyttede biotoper som «øyer» i bylandskapet. Foto: Lars Danielsson
Tårnhage i 21. etasje På takhagene er det brukt stedegen vegetasjon fra øyene i indre Oslofjord for å skape beskyttede biotoper som «øyer» i bylandskapet. Foto: Lars Danielsson

07

Tårnhage i 16. etasje. På takhagene er det brukt stedegen vegetasjon fra øyene i indre oslofjord for å skape beskyttende biotoper som
Tårnhage i 16. etasje. På takhagene er det brukt stedegen vegetasjon fra øyene i indre oslofjord for å skape beskyttende biotoper som "øyer i bylandskapet". Foto: Lars Danielsson

08

Tårnhage i 16. etasje med utsikt over byen. På takhagene er det brukt stedegen vegetasjon fra øyene i indre Oslofjord for å skape beskyttede biotoper som «øyer» i bylandskapet. Foto: Lund Hagem AS
Tårnhage i 16. etasje med utsikt over byen. På takhagene er det brukt stedegen vegetasjon fra øyene i indre Oslofjord for å skape beskyttede biotoper som «øyer» i bylandskapet. Foto: Lund Hagem AS

09

Tårnhage i 15. etasje. Foto: Asplan Viak
Tårnhage i 15. etasje. Foto: Asplan Viak

10

Tårnhage i 15. etasje. Foto: Asplan Viak
Tårnhage i 15. etasje. Foto: Asplan Viak

11

Tårnhage i 15. etasje. Strandrug, stauder og utsikt over byen. Foto: Asplan Viak
Tårnhage i 15. etasje. Strandrug, stauder og utsikt over byen. Foto: Asplan Viak

12

En urban barnehage der det er lagt opp til rollelek, tumleplass for sykling og løping i tillegg til plass for å trekke seg tilbake inne under trærne. Foto: Andreas Nypan
En urban barnehage der det er lagt opp til rollelek, tumleplass for sykling og løping i tillegg til plass for å trekke seg tilbake inne under trærne. Foto: Andreas Nypan

13

Illustrasjonsplan for bakkeplan. Illustrasjon: Landskapsfabrikken
Illustrasjonsplan for bakkeplan. Illustrasjon: Landskapsfabrikken

14

Illustrasjonsplan for takhager. Illustrasjon: Landskapsfabrikken
Illustrasjonsplan for takhager. Illustrasjon: Landskapsfabrikken

15

Kvartal 13 mot øst. Foto: Arkitektnytt
Kvartal 13 mot øst. Foto: Arkitektnytt

16

Barcode - kvartal 13

Prosjektkategori

Takhager, byrom, barnehage

Lokasjon

Bjørvika, Oslo

Tidsrom

2011-2017

Om prosjektet

Landskapsprosjektet i kvartal 13 i Barcode består av fem takhager i tillegg til bakkeplan med barnehage, to passasjer, byplass og sykkelparkering.

Boligområdet i Barcode har lamellstruktur som overordnet plangrep og er delt inn i «striper» mot Dronning Eufemias gate.  Hvert kvartal blir en organiserende og arkitektonisk grunnidé. Et viktig prinsipp i reguleringsplanen, er at hver stripe skal formes ulik fra den andre.

Kvartal 13 er Barcode-rekkas østligste kvartal, og består av boliger, en barnehage og noe næring. Landskapsprosjektet består av fem takhager, sykkelparkering, barnehagens uteareal, byrommet ut mot Dronning Eufemias gate, tverrpassasjen øst-vest gjennom byggene og tverrpassasjen sør-nord. Kvartalet har høy tetthet med ca. 215 boliger fordelt over tre bygg og tårn opp til 20 etasjer.

Dette kvartalet er «det grønne» prosjektet i Barcode-rekka og det har vært viktig å jobbe med vegetasjonen som utgangspunkt for å oppnå det ønskede arkitektoniske uttrykket. Lokalklimatiske faktorer som sol/skygge, vind, vann og tørke førte til både utfordringer og muligheter med tanke på valg av vegetasjon på takhagene. Det er brukt stedegne planter fra Osloområdet, med utgangspunkt i de lokalklimatiske forhold på øyene vi finner i indre Oslofjord. Dette skaper beskyttede biotoper, som «øyer» i landskapet.  Disse skal være arkitektonisk interessante, driftsmessig «selvgående» og skape tilhørighet til Oslofjordlandskapet.

På bakkenivå gir klart glass inn- og utsyn og knytter forplassen og barnehagen sammen. Langs gjerdet av barnehagen er det plassert bøkehekker som skaper en grønn dybdevirkning i byrommet og gaten. Om vinteren vil disse hekkene beholde formen og volumet ved at plantene beholder bladene på med gylne, varme farger. På forplassen står det Magnolia som vil blomstre på bar kvist om våren.

Prinsippene for lek og sirkulasjon på lekeplassen til barnehagen (i et avgrenset og urbant miljø) er at det legges inn varierte lekemuligheter og sirkulære bevegelseslinjer som barna kan bruke, samtidig som avdelingene/basene får sine egne bord og benkemuligheter ute på lekeplassen.  Det er ellers lagt opp til rollelek, tumleplass for sykling og løping samt plass for å trekke seg tilbake inne under trærne.

På hver side av barnehagen er det striper som danner snarveier og visuell kontakt mellom Dronning Eufemias gate og Jernbanesporene. Her er det brukt varierende dekke av god kvalitet: granitt, skifer, betong, marktegl og barrikadedekke for å understreke kontrasten i det indre livet i kvartalet.

Anlegget er prosjektert av Andreas Nypan som oppdragsleder og Mona Ranvik som medprosjekterende.