Foto: Simon K. Blix - Området før sikringsarbeidet tok til. Idyllisk, men relativt utilgjengelig. Etter sikringstiltaket vil det stå igjen en solid vegetasjonsskjerm øverst i skråningen mot industriområdet, mens det vil ta noen år før vegetasjonen er tilbake over fyllingen. Til gjengjeld vil det bli et fantastisk turområde, som flere vil kunne få glede av.
Foto: Simon K. Blix - Området før sikringsarbeidet tok til. Idyllisk, men relativt utilgjengelig. Etter sikringstiltaket vil det stå igjen en solid vegetasjonsskjerm øverst i skråningen mot industriområdet, mens det vil ta noen år før vegetasjonen er tilbake over fyllingen. Til gjengjeld vil det bli et fantastisk turområde, som flere vil kunne få glede av.

01

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

Typiske tverrsnitt av sikringstiltak

02

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

Landskapsplan og tverrsnitt for en av tre bekker på tvers av sikringstiltaket.

03

Foto: NVE
Foto: NVE

Rødt felt angir faresone Stubberud. Sikringsarbeidene strekker seg langs hele sonens ytterkant mot elven. 

04

Asplan Viak
Asplan Viak

Landskapsplan og tverrsnitt for en av tre bekker på tvers av sikringstiltaket.

05

Foto: Nina Syversen
Foto: Nina Syversen

Poretrykk, pH og turbiditet avleses daglig. Ved verdier utenfor satte toleransegrenser stoppes arbeidene og tiltak iverksettes. 

06

Foto: Jørgen Roberg
Foto: Jørgen Roberg

Poretrykk, pH og turbiditet avleses daglig. Ved verdier utenfor satte toleransegrenser stoppes arbeidene og tiltak iverksettes. 

07

Foto: Jørgen Roberg
Foto: Jørgen Roberg

Fyllingsarbeider. Områder med svartelistede planter er gjerdet inn for å hindre anleggstrafikk og spredning. Rør for poretrykksmåling til høyre i bildet. Stubber står igjen for å gi godt hold til fyllingen. 

08

Foto: Jørgen Roberg
Foto: Jørgen Roberg

Fyllingsarbeidene pågår fra hver sin kant og fyllingsfoten benyttes som anleggsvei. Det er stilt krav til at massene ikke skal inneholde finstoff, slik at nedslamming av elvebunn unngås.

09

Foto: Simon K. Blix
Foto: Simon K. Blix

10

Illustrasjon: NGI
Illustrasjon: NGI

Kvikkleire er marint avsatt leire med høyt vanninnhold og kan kollapse og bli flytende ved påkjenninger som erosjon, nedbør og menneskelige tiltak som graving, fylling og terrengbelastning. Kvikkleireskred medfører fare for tap av menneskeliv og store materielle skader. Et av de seneste eksemplene, som nok mange vil ha friskt i minne, er skredet som utløste kollaps i Skjeggestad bro på E18 ved Holmestrand for ganske nøyaktig ett år siden.

11

Sikring av kvikkleiresone i Larvik

Lokasjon

Larvik kommune

Tidsrom

Januar 2014 – november 2016

Om prosjektet

Langs Numedalslågen i Larvik kommune finnes et 1,8 kilometer langt kvikkleireområde. Her utfører Asplan Viak i dag et omfattende sikringsarbeid. Både Larvik næringsforening og de mange grunneierne i sikringssonen ser frem imot ferdigstillelse - da dette vil frigjøre store arealer for fremtidig bruk.

Blant 47 kartlagte kvikkleiresoner i Larvik kommune, var sone Stubberud en av to som var plassert i høyeste risikoklasse (5). Dette er et område langs Lågen med i alt 143 eiendommer med et bebygd næringsareal på cirka 200 000 m2 og potensiale for ytterligere 370 000 m2.

Av etablert næring er det blant annet et kjøpesenter, flere større varehus, fabrikker og logistikksentre. Helt siden 2006 har det, som følge av identifisert kvikkleire, i praksis vært bygge- og delingsforbud innenfor området. Som følge av de store verdiene og områdets viktighet som næringsområde, har det blitt gitt høy prioritet, og NVE har samarbeidet med Larvik kommune om supplerende undersøkelser og etter hvert planlegging av stabiliserende tiltak. Valgt metode for sikring er en motfylling nederst i kvikkleiresonen på ca. 70 000 m3 med steinmasser.

I januar 2014 inngikk Asplan Viak AS kontrakt med Larvik kommune som omfattet prosessledelse, komplett reguleringsplan med konsekvensutredning, detaljprosjektering av alle fag unntatt geoteknikk, samt oppfølging i byggefasen med ytre miljø koordinator og byggeledelse. Asplan Viak stilte med et tverrfaglig bredt sammensatt team, hvor alle våre fem divisjoner er involvert.

Hensyn til fisk og elvemusling

Lågen er en stor elv med mange verdier, blant annet oppgang av sjø-ørret og laks, og det finnes også større forekomster av den rødlistede arten elvemusling. Dette, i tillegg til målsettingen om at alle vassdrag skal ha god økologisk tilstand innen 2021 (Vannforskriften), førte til strenge krav til gjennomføringen av sikringstiltaket.

I tillegg til direkte nedbygging av elvebunn utenfor tiltaket, vil erosjon av partikler med påfølgende mulighet for tilslamming av elvemuslingsområder og gyteområder for fisk, samt avrenning av sprengstoffrester/skarpkantede partikler fra sprengstein, utgjøre den største trusselen for vannmiljø. Det er derfor satt strenge krav til type plastringsstein/sprengstein, samt tidspunkt og metode for utfylling i elva og strandsonen. Det er krav om overvåking av vannkvaliteten oppstrøms og nedstrøms tiltaket, og det er ikke tillatt å fylle ut i elva/strandsonen i den mest sårbare perioden for oppgang av fisk.

Vesentlig oppgradering som turområde

Steinfyllingen som ble prosjektert av NVE for å rassikre området, medførte store konsekvenser i forhold til landskapsbildet på kort sikt, noe som også ble belyst i konsekvensutredningen (KU). Dette, sammen med undersøkelser i KU vedrørende biologisk mangfold og friluftsliv, gjorde at man sterkt anbefalte å gjenskape den eksisterende vegetasjonen. Etterhvert ble man imidlertid klar over at det var store utfordringer i forhold til svartelistede arter. En egen tiltaksplan og massehåndteringsplan ble utarbeidet for å ha kontroll på disse. Her har man vært forut for ny forskrift med tanke på utilsiktet spredning av svartelistede arter, som trådte i kraft fra nyttår.

Et annet og vel så viktig tema, var menneskelig aktivitet langs elvebredden. Området ligger i et statlig sikret friluftsområde, men på grunn av gjengroing, mye fuktig grunn og bratte skråninger, har den idylliske elvebredden vært lite benyttet til turaktivitet utover fiske. Som avbøtende tiltak foreslo Asplan Viak å tilrettelegge hele området med turstier, til dels universelt utformet. I tillegg oppgraderes flere stier i hver ende av sikringsområdet, slik at det er tilrettelagt for god adkomst fra boligområder i begge ender, samt fra ny parkeringsplass sør i området. Det er også særskilt tilrettelagt for laksefiskerne i området.

Videre ble tre eksisterende bekker, som gikk på tvers gjennom det planlagte sikringstiltaket, åpnet mellom sikringstiltaket og Lågen. Dette blir et viktig tilskudd i forhold til opplevelsesverdien når man beveger seg langs Lågen. I tillegg vil åpne bekker virke flomdempende, og bidra til redusert utvasking av partikler og næringsstoffer til Lågen.

Oppfølging i byggefase

Det er stort fokus på å ikke fjerne mer vegetasjon enn nødvendig, spesielt røtter, som fungerer som «armering» og erosjonssikring av jorda. Trauing og fylling følger spesielle arbeidsrutiner som geoteknikker har utarbeidet. Alle grave/fyllingsarbeider skal føre til en «netto stabilitetsforbedring». Poretrykket i grunnen overvåkes kontinuerlig og anlegget stanses dersom trykket endres ut over de forhåndsbestemte grenseverdiene. Alle utførende er satt grundig inn i arbeidsprosedyrene og prosjektets strenge sikkerhetsregler. Likevel er det en risiko for utglidning eller maskinvelt ut i elva. Alle maskinene er derfor utstyrt med redningsvester og glasshammer samt at det er lagt ut redningsbåter langs elvebredden.

Sikrer utvikling og bruk

Etter at det i nær ti år har vært sterke begrensninger på utvikling innen det viktige næringsområdet, ser nå både Larvik næringsforening og de mange grunneierne i sikringssonen, utålmodig fram til at sikring er etablert. Da er det tilfresstidllende å vite at prosjektet er i rute både på tid og kostnader og at vi styrer mot ferdigstillelse i god tid før 2016 er omme. Vi er også sikre på at mange vil få glede av et nytt tilrettelagt friluftsområde langs Numedalslågens vakre til til tider ville bredder.