Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

01

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

02

+Arna

Lokasjon

Indre Arna, Bergen kommune

Tidsrom

2011

Om prosjektet

Konseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet i bergensregionen kom i år ut med sin rapport og sine tanker på hvordan Bergensregionen kan takle den spådde veksten på 160.000 nye Bergensere de neste 20 til 30 årene.

I dette arbeidet ble Bergensregionen delt inn i fem områder, der kommunegrenser ikke lenger hadde en vesentlig betydning;

Nord: Lindås, Meland og Radøy 
Sør: Os 
Vest: Askøy, Fjell, Sund og Øygarden  
Midt: Bergen (- Arna) 
Øst: Osterøy, Samnanger, Vaksdal (+Arna) 

KVU vurderte videre 3 ulike scenarioer for hvordan veksten i regionen burde og kunne fordele seg. I den mest desentraliserte modellen legges det opp til kun 12.000 nye innbyggere i hele Bergen øst. Men hvorfor er det slik? Vi har lenge sett på Arna som et av de mest lovende stedene for byutvikling, alle arealanalyser tilsier dette. Men hvorfor planlegges ikke Arna for vekst? Og hvorfor har man gått tilbake igjen til å beskrive Arna som en parentes i en region øst? Dette var de første spørsmålene våre som ledet til det forestående prosjektet: (+Arna)

Så vi har laget et grunnlag for å kunne etablere en bærekraftig by. Et mulig pilotprosjekt av internasjonale dimensjoner. Det finnes noen gode eksempler fra andre steder, Transformasjonen av Drammen, tankene om en klimanøytral bydel på Brøset i Trondheim og utviklingen av Malmø. Vestra hamnen i Malmø trekkes til stadighet frem som et av verdens beste boområder. En bærekraftig bydel som har satt standard for internasjonal planlegging. Folk kommer i dag fra hele verden for å besøke og oppleve Malmø, og vestre hamnen. Her har bærekraft blitt by-identitet. Vi tror prosjektet (+Arna) kan skape vel så mye egenidentitet som i Malmø. Så hvorfor skal vi da ikke tenke stort? Akvariet i Bergen trenger større plass, hvorfor ikke legge det til Arna? Og da ønsker kanskje sjøfartsmuseet å flytte etter? Og havforskningsinstituttet? Med 10.000 nye boliger bare i sentrum, vil Arna bydel også kunne få kulturhuset de har etterlyst lenge. Dette bør også kunne utvides med kino og andre kulturinstitusjoner. Bergen kommune har til tider mangel på hotellplasser, det finnes nydelige tomter i Arna sentrum, en kort spasertur fra jernbanestasjonen, og 8 minutter fra Bergen sentrum. Og her er det bare fantasien som setter grenser. Vi har lagt opp til store handelssentra, en Arnas svar på Bogstadveien, parker, torg, fontener, broer, badestrand, småbåtanlegg og gjestehavnfunksjoner. Men også historien er med oss. Øyrane torg har tatt vare på to av de originale naustene som stod ved elvemunningen. I fremtidsvisjonen er disse satt opp igjen, og danner en naturlig overgang fra byen til det mer maritime miljøet på vestsiden av fjorden. Alt dette kan føre til en verdiøkning for dem som bor i Arna også i dag. Arna kan og bør markedsføres både som døren til Bergen, men også som døren til Hardanger, til Voss, til Norway in a nutshell. Arna har muligheter for en eventyrlig vekst, en vekst som vil gi Arna egenverdi, og et bidrag til å nå de overordnede klimamålene i Norge og i Bergen.

Så la oss en gang for alle fjerne parentesene i +ARNA

 

Les artikkel i Bergens Tidende på nett og i papirutgaven
23. november 2011:

Lanserer ny by i Arna
Slik kan de bygge ny by i Arnadalen

 

Les uttalelse fra Plansjefen i Bergen kommune og Lederen i BT
24. november 2011:

Etterlyser utbygging
Arnabyen

 

Les Asplan Viaks kronikk i Bergens Tidende
27. november 2011:

Unike Arna

 

Asplan Viaks rapport:

Utvikling av elvebyen Arna