01

02

03

04

05

06

07

08

09

10

11

12

13

14

15

16

17

18

Regjeringskvartalet Parallelloppdrag

Prosjektkategori

Parallelloppdrag

Lokasjon

Oslo

Tidsrom

2015

Om prosjektet

Byplanløsning basert på åpenhet og demokrati.

Departementene skal samles i hovedstadens bykjerne, fordelt på 200 000 m2 kontorarealer med meget høye sikkerhetskrav. Samtidig er det et mål å skape et åpent og tilgjengelig område som appellerer til rekreasjon og mangfold for byens innbyggere og besøkende. Dette var oppgaven for de 6 teamene som ble plukket ut til parallelloppdrag vedrørende byplanprinsipper og byplangrep for det nye regjeringskvartalet. Fra 13. april er forslagene tilgjengelig for publikum i paviljongen i Høyblokka.

 

MENNESKET I FOKUS

–Selv om det har vært svært viktig å skape et sted med de kvaliteter vi forbinder med en hage, det vil si et sted som stimulerer til trivsel, vekst og mangfold, har naturlig nok sikkerhets- og bærekraftaspektet vært DNA’et gjennom hele idéarbeidet, presiserer Engblom. –Konkret betyr dette byutvikling basert på tverrfaglig forståelse, der mennesket, ikke en bygning står i fokus. Tilnærmingen til oppgaven har vært å forstå stedets unike kvaliteter og beliggenhet i byveven, sett i relasjon til landskapet, historisk utvikling, rolle, stedsidentitet og betydning som fremtidig bydel. Bygninger, som fysiske rammer, skal fremstå som et resultat av den kontekst og de kvaliteter vi ønsker å skape.

 

AKERSRYGGEN OG BYHAGEN

Løsningen tar utgangspunkt i stedets unike topografi på Akersryggen. Ved å rekonstruere det avskårne landskapet sør for Deichmanske bibliotek og bygge det opp, skapes et helhetlig nytt bygulv mellom Akersgata og Møllergata. Dette byrommet utgjør kjernen i prosjektet og knytter byen sammen på tvers av området. Det nye byrommet utformes som en offentlig Byhage; en gave til folket, et ikon for demokratiet som et inkluderende møtested i den grå bykjernen. Byhagen er foreslått som en grønn oase med høyt nivå på utførelse og programmering. Dette er en typologi som Oslo sentrum har svært lite av; vi har mange parker, men få offentlige hager. Det foreslås en byhage med rik beplantning i flere sjikt, ulike type sitteplasser, fleksible grønne amfi, uteserveringer langs Akersgata og utenfor Deichmanske, og, ikke minst, lekeplasser.  

Under byhagen dannes en romlighet som utgjør Regjeringstorget; en samlet etasje med fellesfunksjoner som binder alle departementsbygningene sammen innomhus. På denne måten går ikke bare byens folk over politikernes fellesarealer, hele anlegget blir tryggere ved å befolke og bruke byrommene mellom de nye kontorbyggene.

H-blokka markeres som det sentrale ikonet ved at Y-blokkas myke bue fra nord, den modernistiske rammen og romlige komposisjonen bevares og blir den nye hovedinngangen til Regjeringskvartalet (RKV). En myk bue som spenner fra Akersgata til Grubbelunden med en lang glassfasade mot syd, danner et tydelig og generøst inngangsparti. En sekundær besøksinngang etableres mot øst ved å innlemme Møllergata 19 som entrébygg.  Møllergata 19 og Deichmanske bibliotek foreslås som en del av det nye RKV, benyttet som møteplass mellom politikere og folket, til konferanser, utstillinger mm.

Det store romprogrammet på 200 000m2 fordeles over 10 volumer, slik at de nye bygningene kommer ned i skala tilpasset omkringliggende bebyggelse og åpner opp hele det nye RKV-området for offentligheten. Mellom Akersgata og Møllergata etableres det nye RKV som et bilfritt og grønt område, åpent for fri ferdsel til fots og sykkel, med en serie nye gangforbindelser.

Grubbegata gjenoppstår som Grubbelunden og blir en intern gangforbindelse som de nye departementsbygningene konsentreres rundt. Dette grepet gir de nye byggene god sikkerhetsavstand til bygatene og minimerer skala- og skyggeproblematikken med de omkringliggende omgivelsene.

 

SINGULÆRE IKONBYGG

H-blokka og G-blokka bevares som ikoniske representanter fra ulike epoker av Regjeringskvartalets historiske utvikling. Som et komplementerende element, plasseres et nytt singulært tårn direkte nord for H-blokka. Plasseringen, som retter seg mot vest, rammer inn byrommet mot Akersgata som den viktige og representative entrésiden. Det singulære og slanke tårnet krager diskret over H-blokka som for å beskytte den, samtidig som det retter «blikket» mot syd, over byen og fjorden. Dette er et grep som tydelig styrker de bevarte ikoniske byggene og løfter de frem som strategiske og viktige bygninger i det fremtidige RKV.

 

BYKONTEKSTUELLE KVARTALER

Kvartalene øst for Grubbelunden tilpasser seg byens skala med en helhetlig nedtrapping mot nord og syd, og ikke minst mot de lavere bygningene i Møllergata. Dette understreker Akersryggens høydedrag og åpner for ulike arkitektoniske uttrykk for bygningene som skal bygges over svært lang tid, samt sikrer at RKV i fremtiden forholder seg til byens skala og dimensjoner.

 

SIKKERHET

Planen er basert på et hovedgrep med konsentrasjon av bebyggelsen langs den nye Grubbelunden, som blir en intern og grønn innsideforbindelse gjennom anlegget. De fleste nye kontorarealene blir derfor liggende innenfor en 40-meters sikringssone fra Akersgata og Møllergata, som styrkes som kollektivakser og pulserende bygater. Dagens bebyggelse i Møllergata beholdes og blir en buffer mot regjeringsbygningene, mens det åpne byrommet mot Akersgata skaper sikringsavstand til de nye kontorbyggene.

 

SPENNING MELLOM DET SINGULÆRE OG KONTEKSTUELLE

Så er spørsmålet – hvor dominant skal RKV være i bybildet? Hovedalternativets lavere solitære bygg vest for Grubbelunden gir tyngre kvartaler mot øst, mens Visjonsalternativet med et høyere tårn i vest gir lettere bebyggelse mot øst og derfor bedre skala og balanse med omgivelsene.

 

TEAMET

Foruten et tyvetalls medarbeidere fra Asplan Viak, er Project Public Space, Claes Söderquist, Christian Joys og Jarmund/Vigsnæs med på laget.

 


 

Statsbygg.no