Miljøregnskap organisasjoner

Flere og flere organisasjoner, både kommuner, fylkeskommuner, statlige virksomheter og private bedrifter, møter stadig oftere krav om dokumentasjon av sin prestasjon og arbeid knyttet til miljø og etikk. Det kan være krav om dokumentert miljøytelse til produkter (dekkes ofte av miljøvaredeklarasjoner, EPD) eller krav til dokumentasjon av hele deler av sitt miljøfotavtrykk i et bestemt tidsperiode, for eksempel et regnskapsår. 

 

En rekke rapporteringsinitiativ som for eksempel GHG-protokollen, global reporting initiative (GRI) og carbon disclosure project (CDP) legger stadig større vekt på bedriftens ansvar for etikk og miljø i sin virksomhet. I miljøstyring (ISO14001) vektlegges nå også verdikjedene, anskaffelser og «indirekte utslipp». Dette gjør at LCA og beslektede metoder blir mer aktuelle for å estimere det totale fotavtrykket, være seg klimafotavtrykk eller ulike sosiale indikatorer. En naturlig oppfølging av et slikt kartleggingsarbeid er å utvikle nøkkelindikatorer for å måle utviklingen over tid og dokumentere effekten av tiltak som settes inn. Ofte vil en slik forbedringsprosess ha tilleggseffekter i form av økonomiske besparelser, redusert risiko og identifikasjon av nye forretningsmuligheter.

Miljøregnskap på organisasjonsnivå vs. miljøregnskap produkt- og prosjektnivå

Miljøregnskap på organisasjonsnivå skiller seg litt fra de regnskapene som går på produkt og prosjektnivå. Hovedskillet går på hva som er den aktuelle analyseenheten og hvordan beregningene gjennomføres. Mens analyser av produkter eller prosjekter fokuserer på en «funksjonell enhet» og sammenlikning av funksjonelt sammenliknbare alternativer, er som regel analyseenheten for en bedrift en gitt tidsperiode, og den overordnede måleindikatoren kan for eksempel være knyttet til miljøpåvirkning per krone merverdi produsert eller bare totalutslipp per år.
 

 


Figur: Eksempel på klimaregnskap for en kommune (Trondheim). Kilde: Klimakost.no

 

I tillegg brukes ofte litt ulike metoder for beregning av livsløpsutslippene. For en bedrift eller organisasjon er antallet innsatsfaktorer så stor at å samle fysiske data for alle disse og koble dette med LCA-data, vil være en omfattende og i praksis urealistisk øvelse. I stedet brukes ofte en metode hentet fra økonomifaget (kryssløpsanalyse) i kombinasjon med miljødata for økonomien som helhet, til å lage en utslippsmodell for grove produktkategorier. Denne kobles med den enkelte organisasjon sitt økonomiske regnskap, for å lage grove estimater for fotavtrykket til anskaffelsene. Metoden kan raffineres med fysiske LCA-data for de viktigste innsatsfaktorene, eller de faktorene man ønsker å følge opp og måle bedre over tid.

Det er denne metodikken som ligger til grunn for vårt egenutviklede verktøy Klimakost.

 

Aktuelle referanseprosjekter på organisasjonsnivå omfatter blant annet:

 

 

 

Hogne Nersund Larsen
Seniorrådgiver, Energi og miljø
T: +47 917 30 952
E: hognenersund.larsen@asplanviak.no