Asplan Viak har kartlagt klimafotavtrykket for norsk sjømat

07. Februar 2020
Ny rapport med ambisiøse klimaforslag for for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Foto: Pixabay

Ny rapport med ambisiøse klimaforslag for for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Foto: Pixabay

Asplan Viak har nå kartlagt hvor klimafotavtrykket er størst for sjømaten vår, på sin vei fra havet og fram til matbordet.

 

– Sjømatnæringen er en av Norges viktigste næringer, og denne kunnskapen er avgjørende for å få til en bærekraftig og lønnsom utvikling. Den er også viktig ny kunnskap som kan bidra til bedre oppfølging av regjeringens Klimakur 2030, sier seniorrådgiver Erik Skontorp Hognes i Asplan Viak.

Arbeidet er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond AS (FHF) og er gjennomført som et samarbeid mellom forskere fra SINTEF Ocean AS, RISE Research Institutes of Sweden og Asplan Viak AS.

Kan redusere klimautslippet betydelig i produksjonen av oppdrettslaks

I rapporten undersøker man både villfisk, oppdrettsfisk, reker og krabber.

Analysene er gjort ved hjelp av en livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment, LCA). Dette er et verktøy som brukes for å visualisere hvilke påvirkninger forskjellige produkter kan ha på natur og miljø og hvor og hvordan man kan redusere miljøpåvirkningen fra produktene.

I rapporten foreslår man en rekke tiltak for å redusere klimagassutslipp for oppdrett av laks. Det handler om å få mer av laksen som produseres fram til forbruker, endre sammensetning av fôr og bedre fôrutnyttelsen, sikre full bruk av biprodukter i hele distribusjonskjeden, minimere transportbehov og finne alternativer til flytransport.

Utslippene kan nær halveres

Økt energieffektivitet og overgang til fornybare energikilder er også identifisert som forbedringsområder. Potensialet for forbedring er stort og hvis noen utvalgte tiltak blir gjennomført, kan utslippene nærmere halveres.

– Vi viser veien frem til et kosthold med lavere klimaspor og vi viser at fiskeri- og havbruksnæringen kan jobbe med klimatiltak på langt bredere front enn det relativt snevre utvalget av tiltak som Klimakur 2030 peker på. Jeg håper og tror at norsk fiskeri og havbruksnæringen er mer ambisiøse enn det Klimakur 2030 er, sier Skontorp Hognes.
 

Sjømat har lavere avtrykk enn kjøtt fra husdyr

I studien har forskerne også sammenlignet klimasporet fra norsk sjømat med husdyr fra europeisk jordbruk.

– Utvalget er gjort slik fordi norsk sjømat i hovedsak blir eksportert til det europeiske markedet, forklarer prosjektleder Ulf Winther fra Sintef OCEAN.

Forskerne fremstiller klimasporet fra kjøtt og sjømat relativt til det produktet som har høyest klimaspor; kjøtt fra storfe. Norsk oppdrettslaks har et utslipp ved levering til slakteanlegg som er 20 % av storfe. Villfanget fisk har lavest klimaavtrykk i denne sammenligningen, men det er verdt å merke seg at det er en betydelig variasjon i klimaavtrykket for sjømatproduktene ut fra om man ser på beste eller dårligste prestasjon.