Planleggeren som temmer naturkreftene

27. Oktober 2016

I Norge er sol og vind viktige faktorer når bygninger og uteområder skal planlegges og prosjekteres. Foto: Hanne Jonassen

Studier og analyser om vær og vind må legge premissene for fysisk formgiving, for å gi oss gode byrom tilpasset vårt klima og våre solforhold. Som den anerkjente arkitekten Sverre Fehn sa: «Ethvert prosjekt bør ha sin egen «værmelding» før prosjekteringen setter i gang.»

- Vet du at man metodisk kan analysere vind- og solforhold og bruke det som utgangspunkt for formgiving av bygg og omgivelser, spurte jeg engang Sverre Fehn, forteller Hanne Jonassen.

Fehn var i utgangspunktet lite begeistret for denne akademiske tilnærmingen. Likevel ble han nysgjerrig da han fikk vite at man kunne simulere hvordan vind og snø la seg rundt bygninger, og ikke kun gjennom antagelser.

- Det visste jeg ikke. Hadde jeg hatt den kompetansen ville jeg nok både orientert og utformet flere bygg annerledes, innrømmet han.

Asplan Viaks sivilarkitekt MNAL, Hanne Jonassen, har spesialisert seg på lokalklimatilpassing. Hensynet til naturkreftene er en naturlig og selvfølgelig del av hennes arbeid med mulighetsstudier, stedsanalyser og planlegging.  

 

«Ethvert prosjekt bør ha sin egen «værmelding» før prosjekteringen setter i gang»

Sverre Fehn, en av Norges internasjonalt mest kjente arkitekter (1924 - 2009)

Hanne Jonassen, sivilarkitekt MNAL, Asplan Viak.

Faglig slurv skaper storm i kastene

I Norge er sol og vind viktige faktorer når bygninger og uteområder skal planlegges og prosjekteres.

- Det høres så naturlig ut, men det har ikke alltid vært slik og det slurves stadig med faget, sier Jonassen.
Enkle metoder kan avdekke om bygninger skaper uheldige kastevinder og turbulens på bakkenivå, skyggefulle uterom eller forblåste gangpassasjer.

- Det handler om å forstå samspillet mellom rommene imellom og byggene som definerer dem, og hvordan disse orienteres og utformes i forhold til hverandre.

Hele denne fagkunnskapen må inn på et tidlig stadium i planprosessen. Oslo Plaza (Radisson Blu Plaza Hotel) og Galleri Oslo er bare et par eksempler på hvor mangel på lokalklimatilpassing har gitt dårlige uterom. Og bygningene står der som vitner om at det er vanskelig å få gjort noe med skadene.

- Paraplyen vrenger seg i det du runder hotellhjørnet da bygget er formet og orientert på en slik måte at vinden blir ført ned på bakkenivå og får økt hastighet rundt hjørnene, påpeker Jonassen.

Dårlig plassering av barn

Barcode er allerede blitt et ikon for Oslo, men for de som beveger seg på bakkeplan mellom byggene kan de være en utfordring. Vind og trekk, genereres mellom byggene og skaper ubehagelige og sterke vinder, selv på dager med svake vinder. Dette skyldes at byggene ligger parallelt med framherskende vindretning.

- Det blir særs viktig hvordan Bispevika nå planlegges og bygges, slik at vinden i området blir dempet og uteområdene får fokus. Ellers vil dette blir nok et dårlig eksempel for Oslo på byrom med dårlig klimatilpassing for folk som skal bruke byen, sier Jonassen.

Noen vil sikkert kalle disse eksemplene unntak.

- Men er de det? Ofte bygges det barnehager på dårlige tomter som ikke kan utnyttes til andre formål. De kan ligge i kuldegroper og nær trafikkerte veger. Vil vi at barna våre skal vokse opp under slike forhold, spør byplanleggeren engasjert.