Klimafotavtrykk for statlige virksomheter

26. September 2016

Asplan Viak har fått i oppdrag av Difi å utarbeide en beregningsnøkkel for klimafotavtrykk fra statlige anskaffelser.

I september utlyste Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) ut et utviklingsoppdrag for et verktøy som beregner klimagassutslipp for offentlig virksomhet. Bakgrunnen for å gjøre slik beregninger er å skape en bedre forståelse av hvordan offentlige anskaffelsesprosesser kan bidra til lavere klimafotavtrykk og mer miljøvennlig utvikling hos leverandørene. Asplan Viak fikk oppdraget som vil gjennomføres i samarbeid med Vista Analyse i perioden frem til desember 2016. 

 Bygges på Klimakost-metoden

Asplan Viak har jobbet mye med beregning av klimafotavtrykk fra offentlig virksomhet (kommuner og fylkeskommuner) gjennom utviklingen av Klimakost. Det er samme type metode som vil legges til grunn for utviklingen av beregningsnøkkelen for statlig virksomhet, men det legges opp til en prosess for å raffinere og tilpasse metodikken til statlige virksomheter spesifikt.

Fotavtrykkperspektivet

Ansvaret for klimautslipp kan forstås og fordeles på ulike måter. Den klassiske forståelsen er at den som slipper ut en klimagass, for eksempel CO2, er den som holdes ansvarlig for utslippet. Dette kalles gjerne produsentperspektivet. Det er denne utslippsfordelingen som legges til grunn for utslippsstatistikken som blant annet publiseres av SSB.

En annen tilnærming er å tilordne ansvaret for utslipp til den eller de som konsumerer en vare. For å produsere varen kreves det underliggende aktivitet i produksjonssektorene og resten av økonomien. Dette genererer utslipp, som tilordnes konsumenten av varen eller tjenesten. Dette kalles gjerne et konsumentperspektiv eller fotavtrykksperspektiv. Det er hovedsakelig to typer sluttkonsum som genererer disse utslippene i samfunnet; husholdninger og offentlig forbruk. I tillegg eksporteres det varer og tjenester til utlandet som genererer utslipp i norsk industri.