Ombruk av byggematerialer - et bærekraftig førstevalg

31. Mai 2016

Returtremoduler til ombrukbar byggeblokk under montering til utstillingen Lev Vel på DogA i Oslo oktober 2014. Foto: Nordic Built Component Reuse.

Riving generer enorme mengder avfall hvert år. Hvordan kan ombruk av byggematerialer bli et kostnadseffektivt og praktisk alternativ til nye materialer i markedet?

Ombruk reduserer press på primære ressurser og hindrer samtidig at avfall går til deponi. Gjennom ulike faser av et produkts levetid kan dermed ombruk føre til redusert energibruk, redusert forurensning, redusert bruk av arealer til materialutvinning og redusert bruk av arealer til deponering av avfall. Ombruk er ofte også knyttet til et ønske om bevaring av historisk verdifulle bygninger og bygningsdeler.


Forskrifter og rammebetingelser

TEK10 slår fast at: «Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.» Veiledningen konkretiserer videre at prosjekteringen skal vise til konkrete vurderinger mht. ombruk og materialgjenvinning.

I praksis kan ombruk fort bli en krevende øvelse. Initiativene til ombruk av byggevarer strander ofte fordi det kan kreve ekstra tid i en hektisk rive- og byggeprosess, og dermed kan påvirke kostnadseffektiviteten. I tillegg kan det være utfordrende for oppdragsgiver eller entreprenør å håndtere usikkerheter knyttet til kvalitetskontroll og juridisk ansvar for de demonterte komponentene


Ansvarsforhold 

De som skal velge produkter til bruk i et byggverk må vurdere om byggverket, med de elementene som brukes, oppfyller forskriftskravene. Dette ansvaret ligger da typisk enten hos prosjekterende arkitekt/rådgiver eller hos utførende entreprenør.

I et rehabiliteringsprosjekt der det er samme ansvarshavende for riving og nybygg, kan man lettere etablere en tillit som gjør det enklere for entreprenør å avgjøre om ombrukte bygningsdeler vil kunne fungere etter hensikten i nybygget. En slik situasjon med lokalt ombruk fungerer dessuten både kostnadsmessig og miljømessig optimalt, fordi man gjerne minsker transportavstand så vel som ekstra belastninger ved håndtering og eventuell lagring.


Logistikk og aktører i ombruksmarkedet

God logistikk er en grunnleggende forutsetning for at potensielle brukere skal få oversikt over hvilke brukte byggkomponenter som er tilgjengelig. I Skandinavia er nettbaserte databaser som finn.no, byggigen.se, og genbyg.dk gode utgangspunkt for å koble sammen aktører. 

Databaser over mulige ombrukskomponenter, som annonseres mens komponentene fortsatt er i bruk, er en videreutvikling som i enda større grad tilrettelegger for god match mellom tilbydere og kjøpere. Allerede på det tidspunktet man vet at en bygning skal rives, kan man legge ut bilder og informasjon om aktuelle komponenter. Dette vil gi større mulighet for en effektiv logistikk.

«En økende del av framtidig byggeaktivitet vil være knyttet til transformasjoner, og klimagassregnskapene viser i tall hvilke miljøbesparelser man kan oppnå gjennom ombruk»

Montering av vegg. Film: Nordic Built Component Reuse.

Moduler i returtre til ombrukbar byggeblokk. Foto: Nordic Built Component Reuse.

Det finnes også eksempler på aktører som tilbyr fasilitering av hele ombruksprosesser for oppdragsgivere. For bedrifter på flyttefot tar 4cycle.se i Sverige og Rotor.org i Belgia hånd om både kjøp og salg av brukte innredninger og byggevarer, utforming av nye løsninger samt organisering av tilknyttede flytte- og håndverkertjenester.


Suksesskriterier ved ombruk

Når ombruk vurderes som et alternativ, må det brukes skjønn. Generelt kan man si at materialer som har virket godt gjennom flere år i en bygning er grundig testet gjennom ulike påkjenninger og derfor godt egnet. Det er imidlertid viktig å gjøre en vurdering for hvert tilfelle, spesielt med tanke på teknisk restlevetid og eventuelle helse- og miljøfarlige stoffer.

Designprinsipper for ombruk ved prosjektering av nye bygg er etablert gjennom forskning (Nordby 2009). I prosjektet Nordic Built Component Reuse har det vært et mål ikke bare å utvikle produkter basert på vanlig forekommende byggavfall, men også sørge for at komponentene er egnet for ombruk i neste generasjon. Ombruk gjøres lettere ved begrenset variasjon i materialbruk, enkle komponenter med lang levetid, fleksible forbindelser og tydelig adskilte materialsjikt ibygningen


Veien videre

En økende del av framtidig byggeaktivitet vil være knyttet til transformasjoner, og klimagassregnskapene viser i tall hvilke miljøbesparelser man kan oppnå gjennom ombruk.

Ombruksinitiativer kan fungere som katalysatorer og inspirasjonskilder for en progressiv utvikling. Men for å nå et vippepunkt der ombruk blir et naturlig førstevalg, må man skape en sammenheng mellom initiativene. En byggepraksis som forvalter materialressursene med høyeste grad av bærekraft, må ta høyde for hele livsløpet til komponentene.

Dette langsiktige perspektivet innebærer en endring i alminnelig prosjekterings- og byggepraksis. Vi tror at det kan være klokt å tilrettelegge for en slik endring både på det praktiske planet og gjennom justeringer av rammebetingelsene for miljøvennlige bygg. Med tilrettelegging av det juridiske og økonomiske rammeverket kan markedsforholdene forventes å endres tilsvarende, noe som vil stimulere til utvikling av mer effektive metoder og dermed lavere kostnader. 

I dag er videresalg, reprosessering og ombruk av brukte bygningsdeler en svært liten markedsnisje, mest aktuell i privat sektor. Hvis man setter ombruk i system, kan man imidlertid se for seg at denne nisjen kan oppskaleres og aktualiseres også for et profesjonelt marked.

Noen materialfraksjoner er gjengangere i ombruksprosjekter, og kan være både miljømessig og økonomisk gunstige med tanke på ombruk, les mer >>


Artikkelen er et utdrag av tidligere publisert artikkel i Arkitektur N, nr 02-15.

 

Artikkelforfattere: 
Anne Sigrid Nordby
Arkitekt, med doktorgrad på tema «Byggematerialers gjenbrukbarhet - Begrunnelser, kriterier og konsekvenser knyttet til arkitektonisk formgiving som støtter ombruk og gjenvinning» (NTNU 2009). Hun jobber nå som miljørådgiver i Asplan Viak AS.
Kari Sørnes
Utdannet sivilingeniør innen emnet Energi og Miljø (NTNU). Hun jobber nå med miljøanalyser, nullutslippstankegang og solenergi som forsker i SINTEF Byggforsk.