Miljøprestasjoner i et livsløpsperspektiv

31. Mai 2016

Enhver ny løsning, basert på vugge-til-vugge tankegangen eller ikke, bør utredes for sin totale miljøprestasjon med en faglig velfundert, systematisk og transparent metode. 

Stadig flere ser verdien av en kvantitativ vurdering av miljøprestasjonen til sitt produkt eller sin virksomhet. Bare gjennom et solid faktagrunnlag er det mulig å vurdere om nye løsninger faktisk gjør verden mer bærekraftig.

Asplan Viak kan bidra med en rekke verktøy og metoder for dette. Fellesnevneren er at vi ønsker å vurdere miljøprestasjonen i et livsløpsperspektiv – fra «vugge til vugge». Først da har man mulighet til å komme med vurderinger av de totale miljøeffektene produktet, prosessen eller virksomheten har. Å legge til grunn livsløpsperspektivet har vært med på å påvirke debatten rundt miljøytelsen til en rekke produkter de siste årene. En verdikjedebetrakning er helt nødvendig for å få illustrert det totale miljøbidraget og avdekke den reelle miljøprestasjonen til et produkt.

 

Styrken med LCA

Den mest brukte metoden for å gjøre livsløpsbasert miljøvurdering er – ikke overaskende – livsløpsvurdering (LCA). LCA har sin bakgrunn fra 60-tallet gjennom begreper som kumulativ energibruk, og har de siste tiår utviklet seg i en metodisk rammeverk blant annet standardisert i ISO-rammeverket (ISO 14040). I tillegg til verdikjedeperspektivet har LCA styrke i å inkludere ulike miljøpåvirkningskategorier. Dette er viktig for å avdekke eventuelle problemforskyvinger. Et nærliggende eksempel er pågående diskusjoner rundt bensin- versus dieselbiler, der dieselbiler har lavere klimagassutslipp, mens bensinbiler har lavere lokalutslipp fra partikler etc. Inkluderer man ikke hele verdikjeden og ulike miljøpåvirkninger når man skal vurdere miljøprestasjonen til et produkt, vil man risikere å gjøre dårlige miljøvalg.

 

Grunnlag for smarte miljøvalg

Å gjennomføre LCA’er er tidskrevende og dataintensivt. Det er derfor utviklet programvare og miljødatabaser som hjelper fagfolk i gjennomføringen. Den mest brukte programvaren – som også Asplan Viak er norsk forhandler for – er SimaPro. Dette verktøyet er benyttet innen både akademia og industri i over 25 år i over 80 land. Flere initiativ har sprunget ut fra LCA-metodikken, blant annet EPD’er – miljøvaredeklarasjoner, som i Norge er blitt mye benyttet på byggevarer. Fremveksten av slik miljøinfo basert på standardiserte LCA’er er helt klart nødvendig for å kunne gjøre smarte miljøvalg og stille krav til miljøprestasjoner.

 

Produkt vs virksomhet

Mens LCA er den åpenbare metoden for miljøvurdering av produkter, er situasjonen noe annerledes for virksomheter. En typisk virksomhet benytter hundrevis av prosesser og produkter gjennom året, og det vil hverken være mulig eller hensiktsmessig å gjennomføre en LCA av alle disse. Det ville rett og slett bli for mye arbeid. Virksomheter har derfor ofte bare valgt seg noen mer eller mindre tilfeldige bidrag som de måler miljøprestasjon på. Dette har ofte vist seg å være mangelfull miljøinformasjon og gir lite grunnlagt til å sammenligne virksomheter mot hverandre. Hvordan får man et komplett miljøregnskap for en virksomhet?

 

Hybride analyseverktøy

Løsningen har vist seg å være miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA). Rent metodisk er denne i nær slektskap med LCA, men der LCA må benytte tidskrevende datainnsamling av fysiske innsatsfaktorer benytter EEIOA økonomiske verdier for å beregne verdikjeden til sektorer i en gitt økonomi. Legger man til miljøinformasjon til hver sektor får man en modell som indikerer livsløpsbaserte miljøbidrag for et gitt innkjøp gjort i hver sektor i modellen. Matcher man disse sektorer opp mot alle innkjøp og aktiviteter i en virksomhet, får man raskt og effektivt en god oversikt over de viktigste bidragene. Dette er også en god måte å finne ut hvor man bør innhente mer spesifikke LCA data for å forbedre detaljnivå og nøyaktighetsgrad.Ofte kombineres LCA og EEIOA i såkalte hybrid-LCA- løsninger.