Miljøvurdering (LCA) som avgjørende verktøy i samferdselsprosjekter

31. Mai 2016

Illustrasjonsfoto: Follobanen er en av de største samferdselsinvesteringene i Norge i nyere tid. Det er en fremtidsrettet investering for å gjøre det enklere å velge miljøvennlig. Hilde Lillejord / Jernbaneverket.

Det planlegges og bygges stadig mer vei og jernbane i Norge. Høy aktivitet i samferdselssektoren medfører høye klimagassutslipp. Hvordan kan disse utslippene beregnes, slik at man sikrer at de beslutninger og valg som tas bidrar til en utslippsreduksjon?

Det årlige totale klimafotavtrykket som kan knyttes til å produsere materialer til bygg og anlegg, er rundt det samme som direkte utslipp fra samtlige personbiler i Norge per år – eller 6 % av Norges totale klimafotavtrykk. Ser man på hvor store incentiver og andre virkemidler (kostander) som brukes for å redusere klimagassutslipp fra bruk av personbiler, kan det virke rart at det ikke gjøres mer for å redusere utslipp fra materialbruk, da disse utslippene er tilnærmet like store.

Muligens kan dette begrunnes med at det oppfattes som en større utfordring å gjøre noe med utslipp fra materialer til bygg og anlegg, enn utslipp fra biler. Utslipp fra bygging og materialbruk er dessuten utslipp som vi vet kommer til å skje i dag, mens eventuelle besparelser av utslipp i fremtiden er mer usikre. 

I en verden hvor det haster å redusere utslippene er det hensiktsmessig å rette en større andel av innsatsen mot å redusere utslipp som faktisk skjer her og nå.

« På lang sikt vil tiltak som reduserer klimabelastningen være like selvsagt for alle som trafikksikkerhetstiltak er nå»

Bob Hamel, leder FoU program Lavere Energibruk i Statens Vegvesen (LEIV, Statens Vegvesen)

Figur 1: Utslipp av klimagasser fra konstruksjonssektoren i Norge i 2015, tall i millioner tonn CO2 ekvivalenter. [Beregnet i Klimakost]

Figur 2: Planlegging av alternativer for kryssing av en fjord. (Kilde: Environmental footprint in early planning of coastal road sections, Bergsdal, H., Pettersen, J. B., Hammervold, J., & Haugerud, S. A. (2013))

Bakgrunn for miljøvurdering og livsløpsvurdering (LCA) av utbygging av samferdselsinfrastruktur

Statens Vegvesen og Jernbaneverket har i flere år jobbet med å utvikle metoder og regneregler for å utføre livsløpsvurderinger (LCA) av utbygging og drift/vedlikehold av ny infrastruktur. Basert på Klimaforliket fra 2008 og Nasjonal Transportplan (NTP) fra 2010-2019 er det i NTP for 2014-2023 beskrevet at alle store vei- og jernbaneprosjekter skal rapportere utslipp av klimagasser fra utbyggingsfasen.

Jernbaneverket fulgte opp kravet fra NTP med Miljøbudsjett Follobanen og egen veileder for å utarbeide miljøbudsjett (LCA) for jernbaneinfrastruktur.

- Kjennskap til produkters miljøpåvirkning er den eneste måten en kan redusere prosjektenes totale miljøpåvirkning og bidra til samfunnets krav til lavere utslipp, mener Håvard Kjerkol, Fagansvarlig Miljø, InterCity-prosjektet, Jernbaneverket.

Statens Vegvesen har også fulgt opp krav fra NTP med masteroppgaver, doktorgradsarbeid og utvikling av et eget verktøy, ETSI (Vei LCA).

- Systematisk bruk av disse verktøyene vil øke bevisstheten og redusere klimabelastningen. Her er det en parallell med trafikksikkerhet og null-visjonen. På lang sikt vil tiltak som reduserer klimabelastningen være like selvsagt for alle som trafikksikkerhetstiltak er nå, sier Bob Hamel, leder FoU program Lavere Energibruk i Statens Vegvesen (LEIV, Statens Vegvesen).


Hvilke løsninger har betydning?

Livsløpsvurdering av samferdselsprosjekter er koblet sammen med planfasen prosjektet er i. Resultatet fra slike beregninger, hvilken reisemåte eller konsept som gir lavest mulige miljøpåvirkninger og utslipp av klimagasser, bør være med å påvirke valg av løsninger og konsepter.

I tidlig planlegging, konseptvalg og utreding kan spørsmål som hvilken reisemåte eller konsept (vei, jernbane, fly eller båt) være aktuelt å vurdere. Tverrfaglig samarbeid i hele prosjekteringsfasen er en viktig suksessfaktor for å lykkes med å redusere miljøpåvirkning fra fremtidens infrastruktur.

I kommunedelplan og reguleringsplan vil konsept og trasé allerede være valgt. LCA-vurderinger i disse planfasene omfatter vurdering av løsninger, byggemetoder og materialbruk. Resultatet fra livsløpsvurderingen i reguleringsplanen kan benyttes til å stille konkrete miljøkrav til entreprenørene som skal bygge prosjektet.


Materialvalgets betydning

LCA-vurderingene kan i kommunedelplan og reguleringsplan også vurdere konsekvensen av å stille konkrete miljøkrav til materialer. Det finnes ofte et stort antall av produsenter av blant annet betong, sement, armeringsstål, konstruksjonsstål, limtre, massivtre osv. Produktene skal utvinnes, produseres og fraktes til byggeplass. Mange produkter som produseres i utlandet kan også produseres i Norge eller Norden. Produsenter har ulik energibruk i produksjonen, og ferdige produkter fraktes med enten båt, bil, fly eller tog. Noen produkter som har relativt store utslipp fra produksjon og transport kan ha en lengre levetid som over et livsløp likevel gjør at de får et lavere klimafotavtrykk enn tilsvarende produkter.

Det er ofte et hav av valgmuligheter og en jungel av dokumentasjon å lete i. Likevel er det svært avgjørende å stille de riktige miljøkravene og få de rette produktene. Prosjektets klimafotavtrykk vil påvirkes stort om de materialene med lavest mulige klimagassutslipp velges.