Klimanøytralitet - veien til nullmålet

31. Mai 2016

Statsbygg bygger et nytt administrasjons- og undervisningsbygg på Campus Evenstad, Høgskolen i Hedmark. Nybygget vil være det mest klimavennlige bygget i Norge ved ferdigstillelse i år, og det første nullutslippsbygget som oppnår såkalt ZEB-COM nivå. Det vil si at bygningens produksjon av fornybar energi vil kompensere for bygningens utslipp både i oppføringen, fra produksjon av materialer og drift i levetiden til bygget. Illustrasjon: Ola Roald AS Arkitektur

En av de viktigste miljøutfordringene i vår tid, er å demme opp for klimaendringer. En reduksjon av fremtidens klimagassutslipp knyttet til bygg, forutsetter en umiddelbar reduksjon av utslippene forbundet med materialbruk.

EUs bygningsenergidirektiv krever nesten-nullenergibygg innen 2020. Det er bare 4 år til. Hvordan dette vil påvirke bransjekrav vet vi lite om. Det vi vet er at den teknologiske utviklingen går i hurtigtogsfart. Vi vet også at når byggenes energibehov reduseres til et minimum, vil klimafotavtrykket for materialbruken veie tilnærmet like mye som energi til drift av bygget over byggets levetid - normalt satt til 60 år i beregninger. Klimagassutslippene til materialer oppstår hovedsakelig i år 0, dvs. under oppføring. Det å redusere klimagassutslippene i dag og ikke litt etter litt, kan vise seg avgjørende.

Når én av begrunnelsene for EUs bygningsenergidirektiv er klimatrusselen, virker det logisk at også klimagassutslippene til materialer blir regulert i forskrift om noen år. Derfor bør vi begynne å snakke om klimanøytrale bygg og ikke bare plusshus.
 

Motiverte byggeiere

Plusshus og etter hvert klimanøytrale bygg krever mer tverrfaglig, kvalitetssikret planlegging og oppfølging på byggeplass. På den måten reduseres risiko og byggefeil. I tillegg til å svare på dagens miljøutfordringer, er både godt inneklima og god økonomi viktige argumenter for utviklere. Miljøbygg trenger ikke koste mer enn vanlige bygg, de må bare ha smartere løsninger. Tilfredsstillende inneklima sikres ved gjennomtenkte materialvalg uten miljøgifter og uten emisjoner samt ved inneklimasimuleringer som dokumenterer ytelse.

Stadig flere private og offentlige byggeiere blir oppmerksom på fordelene av slike bygg.

«Klimagassutslippene til materialer oppstår hovedsakelig i år 0, dvs. under oppføring. Det å redusere klimagassutslippene i dag og ikke litt etter litt, kan vise seg avgjørende.»

Per F. Jørgensen, Sivilingeniør Energi og miljø

Campus Evenstad - Livsløpsutslipp over 60 år viser ca. 60 % reduksjon ift et referansebygg. Illustrasjon: Asplan Viak.

Metoden

Det å ha en tydelig bestilling fra byggeier/utvikler er avgjørende. Kjepphester og tradisjonell tankegang må legges til side, og de gode løsningene utvikles i samspill mellom byggherre, rådgiver og arkitekt.

I dag ser vi flere eksempler på plusshus hvor energibehovet reduseres til et minimum ved å bygge relativt kompakt med et klimaskall som er meget godt isolert, minimale luftlekkasjer og gir meget god dagslystilgang. Det gjenstående energibehovet veies opp med lokal, fornybar energi for å gå i pluss.

Vår erfaring er at de tekniske installasjonene som ventilasjon, varme og kjøling bør gjøres forenklet og bygningsintegrerte. På den måten flyttes investeringskostnadene over til klimaskall og energiforsyning, og byggets totale investeringskostnader kan være tilnærmet dagens konvensjonelle bygg.

Energiberegninger, inneklimasimuleringer, dagslyssimuleringer, kuldebroberegninger, kretsløpsanalyser (LCA) og livsløpskostnader (LCC) gjøres parallelt og fortløpende i prosjektet. På den måten kan man korrigere kursen ift miljømål, byggbarhet og økonomi.

Har man klimanøytralitet/nullutslippshus som mål, regnes all energibruk, produksjon og transport av materialer samt selve byggearbeidene om til klimagassutslipp. Mye av metodikken vil være den samme som ved planlegging og prosjektering av plusshus. Men her må materialvalgene og byggeprosessen planlegges og gjennomføres med vektlegging av klimagassutslippene.  Uansett må summen av klimagassutslipp til produksjon og transport av materialer, drift av bygget over levetiden og til byggearbeidene veies opp med lokal, fornybar energi.

 

Fra bygg til område

Bærekraftig områdeutvikling er et satsningsområde. Det viser bl.a. Enovas nye støtteordning for konseptutredninger av energi på områdenivå og senest nyheten om etableringen av The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities/Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) i Trondheim. Forskningssenteret knyttet til NTNU/Sintef skal utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder – løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres.

Skal vi bygge klimanøytrale steder og områder er utfordringen større – i alle fall hvis det er flere byggeiere og kryssende interesser. Plassering av bolig, næring, skole, idrett, mm i forhold til knutepunkter og offentlig transport i tillegg til tilrettelegging for gang og sykkel, vil i denne sammenhengen være avgjørende. 

En nøktern ressursbruk kombinert med lave klimagassutslipp, må være et mål under planlegging av steder, byer, bygg og infrastruktur – ikke minst når dette viser seg å være økonomisk fordelaktig. Myten at miljøhensyn er kostbart, bør tas livet av jo før jo heller.