Energi- og miljørådgiveren

31. Mai 2016
Asplan Viaks energi- og miljørådgiver Christian Solli. Foto: Asplan Viak

Asplan Viaks energi- og miljørådgiver Christian Solli. Foto: Asplan Viak

Når vi spør vår energi- og miljørådgiver om han er fremtidsoptimist er svaret: - Det er kanskje ikke slik at verden går ad undas med et par graders oppvarming, og man kan jo alltids håpe på litt flaks - at det ikke blir så ille som det er spådd!

At det er mye krutt i miljøstoff er vår seniorrådgiver, Christian Solli, et godt eksempel på. Engasjementet blir raskt i synlig form av et par miljø-kjepphester.

- Fagligheten er for meg en slik kjepphest. Miljø og miljøanalyser er en egen ekspertkunnskap. Det skal riktignok gjøres så enkelt som mulig – men ikke enklere enn det. På samme måte som at alle ikke skal kunne tegne et hus, skal ikke alle kunne gjøre en miljøanalyse, sier Solli bestemt.

Og så mener han det er viktig å ikke falle i fellen og blande aktivisme og faglige råd og analyser.

- Objektivitet, kunnskap og transparens er nøkkelord. Det å være oppriktig interessert i og nysgjerrig på problemstillingen, og «søke sannheten» basert på best mulig kunnskap -  og være ærlig nok til å korrigere seg selv etter hvert som ny kunnskap kommer til.

 

Rådgiveransvaret

Miljøengasjementet skjøt fart da han som 15-åring meldte seg inn i Natur og Ungdom. Før fylte 30 hadde han stiftet eget selskap, MISA, som raskt ble en tung aktør innen miljøsystemsanalyser.  

Solli jobber innen et fagfelt som er i rivende utvikling. Han mener å se en klar forbedring i samfunnsdebatten, hvor livsløpsperspektivet er i ferd med å etablere seg som en ufravikelig standard når det kommer til miljøspørsmål.

- Der har vi som rådgivere, og Asplan Viak som ambisiøs samfunnsplanlegger, et stort ansvar. Ved å være litt fremoverlent og lære opp markedet i hvordan man lager de beste analysene og verktøyene for å kunne treffe de riktige beslutningen. At man strekker seg langt for å tilby oppdragsgiverne noe de kanskje ikke har etterspurt, men som er en mer miljøvennlig løsning.

 

Fremtidsbekymringer

- Det skremmer meg veldig at klimaoppvarmingen ser ut til å gå fortere enn antatt. Og at et er så stort sprik mellom ambisjoner og realisme hos beslutningstakerne.

Han peker på at man har en slags «business as usual»-innstilling som skyver problemene inn i fremtiden.

- De scenarioene som FNs klimapanel legger opp til for å nå 2-graders målet virker urealistisk. At man plutselig skal redusere utslippene usannsynlig fort, slik at de faktisk blir negative. På få tiår legges det opp til at den globale karbonfangst- og lagringsindustrien skal bli mye større enn det olje, gass og kull er i dag, og for meg er det lite sannsynlig.

Han har derfor liten tro på at vi når verken 2- eller 1,5-gradersmålet. Det er litt dommedagsprofeti å høre dette fra en miljørådgiver, du er klar over det?

- Ja, det spørs jo hvor ille det blir med noen graders oppvarming. Det vet jeg alt for lite om. Det er ikke sikkert verden går ad undas med et par graders oppvarming. Men det som er sikkert, er at en slik stigning er definert av FN som farlig oppvarming. Og så kan man jo håpe at klimaet ikke er så sensitivt, at vi har litt flaks i tillegg, legger Solli til.

 

Elefanten i rommet

Solli karakteriserer sitt personlige bidrag i miljøsaken helt på linje med folk flest. Han både kjører og flyr når han må. Riktignok forsøker han å spise mindre kjøtt og kjøpe mindre ting.

- Jeg tror vårt viktigste miljøbidrag er å frigjøre oss fra evig økonomisk vekst. Rett og slett. Prøve å tilstrebe liv hvor vi kan være lykkelige uten at det er materialistisk betinget. For eksempel kan dette bety redusert arbeidstid.

Han peker ut forbruksvolumet vårt som elefanten i rommet. At ingen av de store, etablerte politiske partiene rører diskusjonen om å ta ut produktivitetsøkningen i tid i stedet for penger, skuffer ham.

- Et slikt incentiv vil bare ha effekt dersom hele samfunnet går i den retningen. Noen få idealister, som bor i kollektiv og jobber halv tid, blir dessverre bare for en dråpe i havet å regne.

Du fristes ikke selv av å ta det helt ut, bli aktivist og leve et enklere, frigjort og mer miljøvennlig liv?

- Jo, det tenker jeg ofte på!