Det nye regjeringskvartalet - Er det mulig å sikre en by mot terror?

07. Mars 2016

Illustrasjon: Asplan Viak

Løsningene for det nye Regjeringskvartalet balanserer i grenselandet mellom å skulle sikre bygningene mest mulig mot terror, samtidig som byrommet rundt skal åpnes opp og invitere til allsidig bruk av publikum.

Regjeringshagene er Asplan Viaks bidrag i parallelloppdraget om nytt Regjeringskvartal på Akershøyden i Oslo.

Parallelloppdraget var basert på Regjeringens beslutning om å samle departementene med 200.000 m² kontorarealer innenfor planområdet. Vesentlige grep fra Asplan Viaks forslag er i dag innarbeidet i Statsbyggs prinsipplan.

Det nye regjeringskvartalet skal etter planen være ferdig i 2023-25. Innen 2034 er det anslått å romme opp mot 6.000 arbeidsplasser.


Fysiske sikringselementer

Regjeringskvartalet planlegges for at det som skjedde 22. juli 2011, ikke skal skje igjen. Tiltakene vil konsentrere seg om å sikre bygninger og de menneskene som jobber der, så godt det lar seg gjøre.

Samtidig skal det skapes nye forbindelseslinjer og byrom, som åpner for en allsidig bruk. Det skal kunne brukes av alle, til det meste, til alle tider på døgnet og til alle årstider.

Planen er basert på et hovedgrep med konsentrasjon av bebyggelsen langs den nye Grubbelunden, som blir en intern og grønn innsideforbindelse gjennom anlegget. De fleste nye kontorarealene blir liggende innenfor en 40-meters sikringssone fra Akersgata og Møllergata, som vil styrkes som kollektivakser og pulserende bygater.

Hele regjeringskvartalet får en skallsikring mot inntrengning av kjøretøy i kvartalets yttergrense. Sikringselementene vil blant annet være fysiske sperrer i form av pullerter eller andre vertikale, tunge elementer i gaterommene.

«Sikring mot terror skaper etiske dilemmaer når ønsket om å sikre byen mot at det utenkelige skal skje, settes opp mot verdiene av full frihet til å bevege seg og bruke byen.»

Hans Baalerud, gruppeleder Plan og urbanisme, Asplan Viak

Under den offentlige byhagen plasseres Regjeringstorget  – en samlet sokkeletasje med fellesfunksjoner som binder alle departementsbygningene sammen under byens gulv. Illustrasjon: Asplan Viak

Kartet viser sikkerhetsavstander mellom RKV-bygninger og nermeste offentlige tilgjengelige bygate. Ilustrasjon: Asplan Viak


Ikon for demokrati

Tilnærmingen til oppgaven har vært å forstå stedets unike kvaliteter og beliggenhet i relasjon til landskapet, historisk utvikling, rolle, stedsidentitet og betydning som fremtidig bydel.
Bygningene utgjør fysiske rammer, og skal fremstå som et resultat av den kontekst og de kvaliteter vi ønsker å skape. Regjeringshagen blir bilfri. Dermed kan det tilrettelegges for byliv og rekreasjon. Dette utgjør kjernen i grepet: en offentlig byhage skapes i hjertet av området som en gave til folket, et ikon for demokratiet – et inkluderende møtested i den grå bykjernen.

Byhagen har rik beplantning i flere sjikt, ulike type sitteplasser, fleksible grønne amfi, uteserveringer og ikke minst lekeplasser.


Statsaksen

Under den offentlige byhagen plasseres Regjeringstorget  – en samlet sokkeletasje med fellesfunksjoner som binder alle departementsbygningene sammen under byens gulv. Regjeringstorget inneholder foaje, møterom og auditorier. Herfra sluses ansatte og besøkende videre til sine respektive bygg via korridorer under bakken.

Grubbegata gjenoppstår som Grubbelunden: En offentlig parkgate som knytter seg til stortorget og blir en intern gangforbindelse som de nye departementsbygningene konsentreres rundt.

Det blir tre kontrollerte innkjøringer til kvartalet. Nord i Grubbegata hvor det også er sluse til hovedvarelevering i kjelleretasje. I Akersgata sluses VIP kjøretøyer til kvartalets hovedinngang i vest ved det underjordiske regjeringstorget.


Frihet vs. sikkerhet

Men hva med de som beveger seg i gatene og byrommene omkring? Inngår sikring av byrommene og regjeringshagene i Statsbyggs planlegging av Regjeringskvartalene?

Hvis spørsmålet er om det planlegges tiltak mot hverdagskriminalitet så er svaret – ja. Hvis spørsmålet er om det planlegges tiltak mot terror så er svaret – nei.

Sikring mot terror skaper etiske dilemmaer når ønsket om å sikre byen mot at det utenkelige skal skje, settes opp mot verdiene av full frihet til å bevege seg og bruke byen. En åpen og levende bydel vil alltid være sårbar for den type terror vi har sett i Paris, Brussel, København  - hvor terroren er rettet mot myke mål.

Å oppnå begge deler er umulig. Dette betyr at noen hensyn må vike. For å oppnå de urbane idealene vi ettersreber, med et pulserende og rikt folkeliv i byhjertet, må akseptere en viss risiko.