Nye prinsipper for overvannshåndtering

07. Mars 2016

Ilabekken, Trondheim. Foto: Ingvild Aarset / Asplan Viak

Overvann på ville veier er en konsekvens av økt urbanisering, klimaendringer og tilårskommen infrastruktur under bakken. Moderne løsninger for overvannshåndtering, handler om å oppnå positive effekter i form av redusert risiko for oversvømmelser samtidig som det skapes opplevelseskvaliteter og økt biologisk mangfold.

Asplan Viak AS har i samarbeid med Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) gjennomført forprosjektet «Overvann som ressurs», støttet av Forskningsrådet og Asplan Viak AS. Målet med prosjektet er å bidra til økt kunnskap om bruk av moderne overvannsløsninger.

Prosjektet sammenfattes nå i rapporten «Overvann som ressurs», med undertittel «økt brukt av overvann som miljøskapende element i byer og tettsteder». Rapporten omfatter overordnede føringer (nasjonale og kommunale), kartlegging og evaluering av 10 bygde anlegg i Trondheim og Oslo, samt prinsipper og modeller for planlegging og prosjektering av fremtidsrettede løsninger.


Bakgrunn og problemstilling  

Tradisjonelt ledes overvann i bebygde områder ned og «bort» via sluk og rør i bakken. Alternativt kan overvann i større grad holdes tilbake på overflaten, fordrøyes og ledes bort via flomveier på en hensiktsmessig og kontrollert måte basert på naturens egne prinsipper. Hovedprinsippet går ut på å etablere og bygge videre på/binde sammen blågrønne strukturer samt å utnytte de mulighetene som grunnforholdene på stedet til enhver tid gir.

Samtidig genereres det opplevelseskvaliteter knyttet til vann og det biologiske mangfoldet i utemiljøet øker.  

Lokal overvannsdisponering (LOD) stiller andre krav til planlegging og prosjektering enn tradisjonelle løsninger mht. både plangrep, terrengutforming, fallforhold og materialvalg. Kunnskap om planlegging, prosjektering, etablering og drift av bygde anlegg er i dag spredt og lite systematisert.

«Det kreves nytenking og holdningsendringer for å møte fremtidens utfordringer knyttet til økt fortetting, økte befolkningskonsentrasjoner, samt økte nedbørsmengder»

Prinsippskisse Hølaløkka, Oslo. Illustrasjon: Asplan Viak

Hølaløkka, Oslo. Foto: Asplan Viak

Nasjonale og kommunale føringer

Prinsipper for overvannshåndtering må innarbeides allerede på plannivå. Dessverre møter gode intensjoner ofte friksjon i videre detaljeringsfase, fordi det fortsatt hersker usikkerhet rundt konkrete løsninger både mht. teknisk utforming og drift. Evaluering av bygde anlegg, som er gjort i dette forprosjektet, vil derfor kunne bidra til å utvikle nye og bedre metoder for framtidig planlegging og prosjektering. 

Anleggene som er evaluert viser til sammen et bredt spekter av løsninger knyttet til moderne overvannshåndtering. Men prosjektet synliggjør at det bygges relativt få slike anlegg i Norge, på tross av klare nasjonale føringer. Mangel på gjennomførte prosjekter kan skyldes at kompetansen knyttet til alternativ overvannshåndtering fortsatt er lav. De få anleggene som er bygd har i stor grad blitt vellykkede både teknisk, hydrologisk og opplevelsesmessig.

Flere kommuner har valgt å innarbeide tematikken i ulike planer og veiledningsmateriale og nylig kom rapporten NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder — som problem og ressurs.


Eksempler fra København

København opplevde en storflom i 2011 som gav store skader, og det ble besluttet å utarbeide en offensiv overvannsstrategi for byen. Klimatilpasningsplanen og Skybrudsplanen ble sluttført i 2011/2012 og planene skal bidra til en offensiv, overordnet styring av klimatilpasningstiltak og tiltakene skal utgjøre en kvalitet for byens innbyggere. Skybrudsplanen viser hvordan vannet skal håndteres innenfor de 7 nedbørsfeltene i København og skal bidra til å sikre byen mot flomsituasjoner. Samtidig forbedres byens mikroklima, biologisk mangfold øker og det skapes nye grønne rom og rekreasjonsarealer.

Ved å etablere grønne forsinkelseselementer, kan store mengder vann holdes tilbake i underjordiske volumer (kassetter) eller regnbed med vegetasjon. Asplan Viak er allerede inne i tilsvarende prosjekter i Oslo, gjennom ombyggingen av Deichmannsgate og øvre del av Wilses gate.


Nytt tankesett og nye muligheter

Prosjektet belyser prinsipielle og grunnleggende angrepsmåter for hvordan planlegge og prosjektere overvannsløsninger i framtida. Fokus bør rettes mot å velge løsninger som har en reell hydrologisk og økologisk virkning. I tillegg må valgte løsninger forankres hos alle aktørene. Kunnskap om stedlige forhold inkl. grunnforhold, topografi og blågrønn struktur, danner basis for all planlegging og prosjektering. Nye måter mht. håndtering av overvann forutsetter godt samspill mellom flere aktører for å sikre helhetlig planlegging, prosjektering, bygging og drift. Vei, vann og avløp, landskap og bebyggelse må planlegges samlet, og større nedbørsfelt må betraktes under ett.
Nye løsninger krever at vi endrer tankesettet. Det kreves nyteking og holdningsendringer for å møte utfordringer knyttet til økt fortetting, økte befolkningskonsentrasjoner i byer og tettsteder samt større nedbørsmengder. I dette ligger også muligheten for at regnvannet i sin vei fra høyereliggende til lavereliggende områder kan bli et miljøskapende element og et bidrag til livskvalitet og biologisk mangfold.