Slik utformer vi brannsikre bygg

07. Mars 2016

Tromsøbadet. Illustrasjon: Asplan Viak

I hverdagen er vi omgitt av ulike farer, mer eller mindre synlige, som kan true vår sikkerhet. Brann i bygninger er en av de minst synlige farene, men utgjør potensielt en alvorlig trussel mot både verdier, miljø og menneskeliv.

Vi tar det som regel for gitt at offentlige tilgjengelige bygg skal være trygge. Selv ved brann i bygg vi ikke kjenner, skal tryggheten være ivaretatt. Noen må dermed påta seg dette ansvaret med å utforme, og utruste bygget slik at den tryggheten blir reell. 


Vårt forhold til brannsikkerhet

Vi har alle et forhold til brannsikkerhet, enten det er å sikre egne hjem, i forbindelse med profesjon eller egenerfart opplevelse av en faktisk brann. I eget hjem har vi en god forutsetning for å kunne sikre oss best mulig slik at sannsynligheten for at en brann oppstår reduseres og konsekvensen av den blir så liten som mulig. I omgivelser hvor vi ikke er like godt kjent må vi i større grad kunne stole på at andre har ivaretatt dette for oss.

Statistikk viser at Norge, sammen med bl.a. Finland, Danmark og Romania, ligger på toppen i Europa når vi ser på antall omkomne ved brann relativt sett. Uten å gå nærmere inn på statistikken, er det i boliger de fleste omkommer, men også andre typer bygninger er representert.

«Ved tilfelle brann i et bygg vi ikke selv kjenner så godt skal vi også der kunne føle oss trygge»

Film: Asplan Viak

Figur 1 – Fra simulering. Illustrasjon fra simulering av røykventilasjon i idrettsbassenget Figur 2 – Fra simulering. Illustrasjon av temperaturfordelingen i branngasser i klatrehall. Illustrasjoner: Asplan Viak

Tromsøbadet

Det største potensialet for omkomne er naturlig nok der hvor det oppholder seg et stort antall personer, og hvor flertallet ikke kjenner bygningen så godt. Det er dermed også naturlig at det er i denne typen bygninger det stilles strengest krav til brannsikkerheten.

Tromsøbadet som er et større bade- og svømmeanlegg, kombinert med klatrehall og kontorarealer, er et eksepmel på et slikt bygg. 

Utfordringene med bygget er åpenhet og mye tekniske føringer. Dette er søkt løst til beste for både sikkerheten og det å bidra til å skape et attraktivt bygg for brukerne.


Brannsikringstiltak

Brannkonseptet for Tromsøbadet beskriver både aktive og passive brannsikringstiltak.
Aktive sikringstiltak har som formål å forhindre at et branntilløp utvikler seg til en større brann som kan true personer og verdier. Tiltakene skal i tillegg hjelpe personer ved en rømning, samt legge til rette for hjelpemannskapenes redningsaksjon.

Aktive sikringstiltak i Tromsøbadet blir blant annet en kombinasjon av sprinkleranlegg og røykventilasjonsanlegg, ledesystem, slokkemiddel og brannalarmanlegg.

Passive sikringstiltak har som formål å forhindre at et branntilløp utvikler seg til en større brann som truer personer og verdier, å forhindre at brannen sprer seg til andre arealer enn der brannen startet, og forhindre at bærende konstruksjoner kollapser.

Typiske tiltak ved Tromsøbadet er valg av kledningsmaterialer, oppdeling i brannceller og dimensjonering av bærende konstruksjoner slik at de tåler de aktuelle påkjenningene fra branner som kan oppstå ulike steder i bygget.


Hjelpemidler

Brannsimuleringsverktøy er benyttet for bestemmelse av nødvendige branntekniske tiltak. Ved slik simulering har vi optimalisert røykventilasjonsanlegget slik at det blir tilstrekkelig sikt til rømning, og dokumentert at stålkonstruksjoner i tak ikke trenger egen brannbeskyttelse Se figur 1 og 2.

Rømningsveier i bygget sikres bla. med bruk av dynamisk ledelyssystem fra tribunearealer. Dette virker slik at det leder folk bort fra områder som kan være eksponert for brann og røyk. Dette er med på å gi en god trygghet for at riktig rømningsvei ut av bygget velges.

Talevarsling i bygget skal sikre at personer får nødvendig og viktig informasjon i tilfelle bygget må evakueres. Et tiltak som har dokumentert effekt i å redusere tiden personer bruker fra de oppfatter situasjonen, til rømningen starter. 


Bruk og drift av bygget

For at bygningen skal være trygg for publikum må brannsikringstiltakene følges opp ved drift og vedlikehold. Drifts- og vedlikeholdsrutiner beskrives i den overleverte FDV-dokumentasjonen og i brannpermen. I tillegg kommer rutiner for branninstruks, øvelser, opplæring og organisering som betegnes som organisatoriske tiltak.

Ved alvorlige hendelser med personskade eller store materielle skader, er det et typisk kjennetegn at det har vært svikt i 2-3 branntiltak. Svikt i organisatoriske tiltak er nesten alltid medvirkende.

I vår brannprosjektering ser vi på hva som skjer hvis bare ett aktivt eller passivt tiltak svikter. Dette viser at de krav vi setter til brannsikkerheten ikke er overdrevne. Oppfølging av organisatoriske krav er viktige og ofte avgjørende tiltak, for å sikre bygningen slik at alle trygt kan oppholde seg i den.