Klimatilpasset overvannshåndtering

05. November 2015

Ilabekken. Foto: Asplan Viak

Ekstremvær er den nye normalen. Det slår en rekke forskningsrapporter fast og været har understreket det, også denne høsten. Ifølge RIF nærmer vi oss kritiske grenser på deler av infrastrukturen, og kanskje særlig på området vann og avløp.

I rapporten «Norges tilstand 2015» anslår RIF at samfunnet per i dag sliter med et etterslep på 2600 milliarder kroner på nødvendig oppgradering og vedlikehold av infrastrukturen i Norge. Vann- og avløpsnettet er muligens det området som mest konkret viser oss at vi ikke er rustet til å møte klimaendringene vi står overfor. Stadig nye, og tilbakevendende oversvømmelser og flomskader, er blitt en del av hverdagen vår.

- Dagens systemer er ikke dimensjonert for den befolkningsveksten og fortettingen vi har i dag. Oslo er for eksempel en av Europas raskest voksende byer. I tillegg bidrar manglende vedlikehold til ytterligere nedsatt kapasitet i systemene. Legger du økt – og mer lokal intensitet på nedbøren opp på dette, gir regnestykket seg selv, konstaterer vår sivilingeniør i VA-teknikk, Kim Haukeland Paus.

 

Naturlige løsninger

Samfunnskostnadene ved å oppgradere eksisterende system til ett som er tilpasset klimaprognosene, er såpass store at det ikke er en reell løsning. RIF peker derfor på viktigheten av lokal håndtering av overvannet, før det når ledningsnettet.

- Vi som jobber med vann hver dag, er svært bevisste på at vi kan ikke kan fortsette slik vi alltid har gjort – vi må tenke nytt. Overvannet må håndteres lokalt, uten å bruke rør, og så nært kilden som mulig, sier Paus, som har fordypet seg i nettopp dette. 

Han er i disse dager ferd med å avslutte sin PhD med temaet tilpasning av blågrønne løsninger for overvannshåndtering til norske forhold.

- Ved å se til naturen og hvordan den håndterer vann, og så ta disse elementene inn i byen, oppstår nye løsninger. En type tiltak er såkalte rensedammer/regnbed. I min forskning har jeg undersøkt prinsippene rundt infiltrasjon og vegetasjon, samt dimensjonering, utforming og hvilke begrensninger det har, forteller Paus.

Lav temperatur, veisalt og forurenset smeltevann er noen av utfordringene for norske regnbed.

- Jeg har fokusert mye på overvannsrensing, spesielt med hensyn til tungmetaller. I en urban setting er overvannet oftest svært forurenset, og dette vil vi ikke ha rett ut i vassdragene våre. Regnbed er faktisk godt tilpasset vårt klima og et høyst fungerende tiltak for å både tilbakeholde og rense vannet lokalt, sier Paus.

«Dagens systemer er ikke dimensjonert for den befolkningsveksten og fortettingen vi har i dag.»

Kim Haukeland Paus, sivilingeniør i VA-teknikk

Kim Haukeland Paus, sivilingeniør i VA-teknikk. Foto: Byggeindustrien

Overvann som ressurs

RIFs rapport fastslår at det fremover vil bli nødvendig å godta mer bruk av gater og overflater som flomveier ved store nedbørsmengder.

– Åpne løsninger stiller andre krav til planlegging og utforming enn tradisjonelle løsninger. Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes og tematikken krever bidrag fra flere faggrupper, eksempelvis planleggere, urbanister, landskapsarkitekter, va-ingeniører, vegingeniører, arkitekter, biologer og hydrologer, sier Lisbet Haug, leder for avdeling Landskap.

Sist høst gjennomførte Asplan Viak i samarbeid med NMBU et prosjekt støttet av Forskningsrådet med tittelen «Overvann som ressurs – økt bruk av overvann som miljøskapende element i byer og tettsteder».

–Prosjektet har hatt som mål å finne ut noe om hva som gjør at det bygges relativt få anlegg med moderne overvannsløsninger på tross av klare nasjonale føringer, forteller Haug.

Grunntanken med å beholde vannet lenger på overflaten på en kontrollert måte, har flere synergieffekter. Det vil blant annet danne basis for et økt naturmangfold, i tillegg til å være trivselsfremmende i de urbane kjernene.

– Vann er et element med høy visuell verdi. Forskning viser at omgivelser med vann og vegetasjon virker berikende på vår opplevelse av miljøet rundt oss. Vann i åpne renner, bekkeløp, og dammer, kan brukes aktivt for å skape opplevelseskvaliteter i utemiljøet, sier landskapsarkitekten.

Systematisk planlegging av en robust blågrønn struktur i våre byer og tettsteder er med andre ord en forutsetning for best mulig å ivareta samfunnets klimautfordringer.

– Økt kunnskapsnivå om overvannshåndtering er nødvendig i alle ledd, både hos politikere, planmyndigheter, byggesaksbehandlere, tiltakshavere, prosjekterende, utførende og driftspersonell. Overordnede planer i kommunene må legge premisser for overvannshåndtering ut over den enkelte planoppgaven eller byggeprosjektet, og større områder i byer og tettsteder må sees i sammenheng, avslutter Lisbet Haug.