Barnetråkk - gi barna en stemme!

10. Mai 2015

Semine (8) viser veg langs en igjengrodd snarveg i nærheten av Skien sentrum. Med seg har hun ordfører, foreldre og byplanlegger i Skien kommune. Foto: Ørnulf Holen / Telemarksavisa.

Barn og ungdom er eksperter på sitt eget fysiske miljø. Ingen andre opplever, ser og bruker uterommene så mangfoldig og aktivt som dem. Gjennom å lytte mer til hva barn og unge kan fortelle om sitt nærmiljø og sin måte å bruke arealene på, tror vi i Asplan Viak at vi kan finne frem til nye løsninger på utfordringene i samfunnet.

Forskerne er bekymret for den generelle helsa i vår befolkning, den såkalte folkehelsa. De mener vi beveger oss generelt for lite i hverdagen. Vi velger bilen og iPaden fremfor sykkelen og Hundremeterskogen. Samtidig står vi overfor et paradigmeskifte når det gjelder norsk samferdselspolitikk. For første gang siden privatbilismens inntog i landet skal det ikke planlegges for trafikkvekst i form av økt bilisme på veiene. Myndighetenes mål er at trafikkveksten i og rund byene skal tas med gåing, sykling og kollektivtransport.

«Det gjør godt å møte de menneskene vi planlegger for!»

Elin Katrine Nilsen, landskapsarkitekt, Asplan Viak

Barnetråkk gir oss lokalkunnskap

Det er her barna kommer inn og kan hjelpe oss med kunnskapsinnhenting og planlegging. De har nemlig ikke muligheten til å velge bilen, og er de av oss som ofte må gå enten de vil eller ikke, i sitt nærmiljø til skole og fritidsaktiviteter.

Utfordringen i et hvert prosjekt er å ha nok lokalkunnskap om planområdet. Barnetråkk er en metode for medvirkning og informasjonsinnhenting fra barn og unge. Den går ut på å kartlegge barns skoleveg, fritidsveg og leke- og oppholdsområder. Barna gir oss svar på blant annet hvor de synes det er utrygt eller trygt å ferdes i sitt nærområde, og hvor de liker å leke og oppholde seg.


Møte barn og unge der de er

Kartlegging foregår som oftes ved at vi tar kontakt med skolene og spør om de har mulighet til å la en klasse delta i Barnetråkkregistreringer. Vi drar ut til skolen og tar med oss store flyfoto som dekker skolekretsen. Etter en introduksjon i klasserommet jobber vi med en og en gruppe på fire til seks elever av gangen. Vi bruker ca en skoletime på hver gruppe, hvor elevene selv kan få tegne på flyfotoet og forklare om sine bevegelser i hverdagen, og hva de synes er bra og hva de synes er dårlig i sitt nærmiljø.

Det å ta barn og ungdom på alvor gir en sterkere følelsesmessig tilknytning, både for planleggere og de som bor der, til en plan eller et område. Det gjør godt å møte de menneskene vi planlegger for! Samtidig får barna muligheten til å bli premissgivere for en plan istedenfor å måtte gi en formell høringsuttalelse.


Prosjekteksempler

Som rådgivere har vi i Asplan Viak bidratt med å innhente, bearbeide og videreformidle informasjon direkte fra barn og unge ved hjelp av Barnetråkk som metode i en rekke ulike prosjekter. Som eksempler fra de siste årene kan vi nevne kommunedelplan for valg av trasé for E18 Langangen – Rugtvedt og reguleringsplan for omlegging av fv. 32 Gimlevegen – Augestadvegen begge i Porsgrunn, samt en rekke andre reguleringsplaner som krever konsekvensutredninger for nærmiljø og friluftsliv. I Drammen gjennomfører vi nå Barnetråkk som grunnlag for valg av blant annet trafikksikkerhetstiltak i flere prosjekter, blant disse er kommunedelplan for fv. 319 Svevelvikveien, reguleringsplan for ny Strømsåstunnel E134, og reguleringsplan for fv./rv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsings gate.

På oppdrag fra Skien og Porsgrunn kommune arbeider vi nå med kartlegging av snarveger. Arbeidet er en videreføring av “Strategi og plan for myke trafikanter i Grenland” (se KVARTALET nr. 2, 2013, Kvaliteten ligger i detaljene, s. 27). Vi bruker flere metoder for å finne frem snarvegene, og en av dem er Barnetråkk. Mikronettet av snarveger er ofte best kjent av barn, men kan utvikles til et verdifullt nettverk for en større del av befolkningen. Synliggjøring og oppgradering snarvegene kan bidra til å gjøre det mer aktuelt å gå fremfor å bruke bilen. Fordi snarveger ofte forsvinner; de blir fysisk stengt, gror igjen eller blir privatisert bort, er det viktig å sikre dem gjennom synliggjøring i en juridisk bindende arealplan.


Bruksformålene er mange flere

Asplan Viak har gode erfaringer med å innhente lokalkunnskap også fra andre grupper i samfunnet, og vi har brukt samme metode i møte med lokale lag, foreninger og andre interessegrupper.

Metoden har også en rekke bruksformål, alt etter hvor fokuset settes. Innspillene kan være viktige bidrag ikke bare inn i kommuneplaner og reguleringsplaner, men også til kommunenes trafikksikkerhetsplaner, regionale planer for myke trafikkanter og kommunale gå- og sykkelstrategier.

Vi har tro på at Barnetråkk som metode kan hjelpe oss å finne nye løsninger sammen, og være en del av bidraget til å nå målsetningen om å øke gange- og sykkelandelen i Norge!