Asplan Viak for to hjul i Bergen!

10. Mai 2015

Foto: Jake Saunders

Sykkestrategien for byen mellom de syv fjell. Vi ønsker vekst for byene våre, men samtidig ønsker vi å minimere transportbehovet som følger med veksten, og bidra til at transportbehovet kan løses på en så effektiv og miljøvennlig måte som mulig.

Sykkelstrategien for Bergen 2010-2019 ble utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Viak og partene i Bergensprogrammet, det vil si Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Andelen syklister i Bergen er helt nede i 3%, og det er et mål å øke denne til 10% innen utgangen av strategiperioden. Utbygging av infrastruktur for syklister er grunnleggende for å nå målet om sykkelandelen.

I strategien er det vist et nett av hovedruter mellom bydelene og lokalruter internt i bydelene som skal være de primære satsingsområdene med tanke på utbygging fremover. Samlet lengde på anbefalt hovedrutenett er ca. 115 km og bydelsnett ca. 250 km.

«Hvilke løsninger en skal velge i sentrale strøk hviler ofte på diskusjoner om hvem vi planlegger for»

Trygve Andresen, planlegger, Asplan Viak

Her ser vi et strekke som har fått et betydelig løft etter innføring av sykkelveg. Tidligere var det et kryssområde rett bak trappen på høyre side, høye fortauskanter og høy grad av konflikt mot fotgjengere. Trafikkmengden i bilvegen er på 18.000 biler per dag, slik at det ikke ville være noen god løsning å lage trasé for syklister i bilvegen. Foto: Trygve Andresen.

Hovedrutene skal utformes for effektiv transportsykling i 30 km/t og gi god kontinuitet og tilgjengelighet i rutenettet. Det er også et mål å skille gående og syklende, og selvfølgelig står trafikksikkerhet høyt på lista.

Bydelsrutene er ment å betjene lokale reiser, samt som tilkobling til hovedrutene. I bydelene er det viktig med sykkelatkomst til kollektivterminaler, bydelssentre og andre fellesanlegg.

Asplan Viak har fått fornyet tillit hos oppdragsgiverne flere ganger i kjølevannet av denne jobben. Vi har blan annet hatt rollen som fagsekræter i gang- og sykkelgruppen i Bergensprogrammet, nå på tredje året. Gjennom denne rollen og andre oppdrag har Asplan Viak vært delaktig i gjennomføringen av prosjekter innenfor strategien. Konkret har vi utredet og tegnet skisseløsninger på en rekke ulike strekninger som utgjør vesentlige flaskehalser i sykkelnettverket.


Valg og utforming av de rette løsningene

Hvilke løsninger en skal velge i sentrale strøk er en stadig tilbakevendende diskusjon, og hviler ofte på diskusjoner om hvem vi planlegger for. Ved bruk av GIS-kompetanse har Asplan Viak gjort detaljerte analyser for hvilke brukersammensetninger vi kan forvente oss på ulike strekninger, avhengig av områdetype, offentlige tilbud i nærheten (skoler), boliger og arbeidsplasser. Det er viktig å være i stand til å gi råd angående vegenes totalsituasjon, bl.a. når det gjelder overordnet trafikksikkerhet.

Vi innser at dette er en av de sentrale nøklene til å løse ikke bare transportutfordringer og nærmiljøutfordringer i Bergen, men også mange andre storbyer i Norge.


Konkret prosjekt utformet av Asplan Viak i Lars Hilles gate

I Lars Hilles gate, rett sør for sentrym, er det nylig ferdigstilt et prosjekt på en strekning som tidligere har vært en vesentlig flaskehals. Det er lagt sykkelveg med fortau fra Agnes Mowinckels gate (v/Fylkeshuset) og nordover i Lars Hillesgate, over krysset med Strømgaten (lysregulert), og egen sykkelkryssing fra Grieghallen over mot byparken. Som del av prosjektet har et kryss blitt sanert, syklistene har fått et langt bedre, jevnere og sammenhengende dekke i forhold til tidligere, og syklister og fotgjengere er separert. Fremkommelighet og komfort er derfor vesentlig forbedret på dette strekket i Bergen sentrum. Asplan Viak har stått for prosjekteringen og alternativsvurdering. I dette tilfellet var sykkelveg med fortau riktig løsning på grunn av den store trafikkmengden i deler av Lars Hilles gate. Vi anbefaler normalt løsninger som er mer integrert med biltrafikken i sentrale strøk, men dette var et spesielt tilfelle hvor trafikkbelastningen var stor. Vi fikk også sanert et kryssområde, som gjorde at aktuell strekning ble relativ konfliktfri til å være en sentrumssituasjon. Resultatet er en vesentlig forbedring av forholdene for syklister inn og ut av sentrum sørfra.