Tidligfaseutredninger av badeanlegg

10. Mars 2013

Gjennom studier av norske og utenlandske badeanlegg har vi siden 1980-tallet kartlagt de viktigste parameterne som påvirker besøket, hva anleggene koster å drive, hva slags inntekstpotensial de har osv. Dette anvender vi ved analyser for fremtidige badeanlegg. Flere badeanlegg hvor vi i forkant hadde gjort analyser har vi nå fått fasiten på: MEGET BRA!

 

Historie

Midt på 1980 -tallet hadde Norge flere svømmehaller enn Sverige og Danmark hadde til sammen. Alle bassenger var rektangulære og resultat av en storstilt anleggssatsing initiert av Statstilskudd ved Tippemidler. Det norske markedet var mettet, og ingen svømmehaller ble bygget. Kompetansen hos arkitekter, ingeniører og entreprenører forvitret og utviklingen stoppet. Svømmehallene var arena for svømmeopplæring, kroppsøving og konkurransesvømming, men også som folkebad ved at man på fritiden kunne kjøpe en billig badebillett.

I utlandet utviklet man svømme- og badeanlegg med friere former, flere temperaturer og dybder som fikk mer besøk av betalingsvillige kunder. På slutten av 80-tallet studerte jeg de moderne badeanlegg i Sverige, Danmark og Tyskland, og oppdaget at noen gikk godt og noen gikk dårlig. Jeg brukte mye ressurser på å finne årsaker, og fant interessante sammenhenger. Jeg tenkte at vi i Norge før eller siden også måtte utvikle mer moderne badeanlegg, og fikk lyst til å videreutvikle den kompetansen vi hadde for å være rustet.


Askim

Når noen vurderer å bygge et moderne badeanlegg som er kjempedyrt å bygge og kjempedyrt å drive, må noen kunne gi råd om hva de bør ha og hvorfor. Rådgiveren må også kunne si hvor mye, hvilke temperaturer, hvor dypt, hvilke servicearealer man bør ha og hvilken økonomi dette vil gi. 

Våren 1995 ble jeg invitert av redaktør i bladet Idrettsanlegg, Erik Unaas, med på et politisk møte i Askim der han også var sentral politiker. Etter møtet fikk jeg oppdrag: Lag Norges beste badeanlegg til oss i Askim, vi har 40 mill kr å bruke i spleiselag mellom kommunen og næringslivet. Min første rapport fortalte at dersom dere bygger disse bassenger, dybder, landarealer osv, vil det komme mellom 120 000 og 180 000 besøk, driftsøkonomien vil bli slik og slik, og byggekostnaden vil være 60 mill kr. Dere må ikke spare noe, for da vil besøket og økonomien bli dårligere. Glem ikke de klassiske tilbud som svømming og stup slik flere anlegg faktisk har gjort. I desember 2000 åpnet Østfoldbadet innenfor budsjett, Norges første MODERNE FOLKEBAD var skapt. Besøket i Østfoldbadet har stabilisert seg rundt 160 000 årlig, og har variert mellom 150- og 200 000. Prognosen traff meget godt, og Østfoldbadet har hatt suksess i over 12 år.


Besøksprognoser

Besøksprognosene er vesentlig for å dimensjonere, programmere, kostnadsberegne og forutsi driftsøkonomi for badeanlegg. Kunnskapen fra studiet av utenlandske anlegg dannet grunnlaget for de første besøksprognosene ettersom det ikke fantes annet enn gammeldagse anlegg i Norge. Våre råd til over var gode, og siden har vi videreutviklet vår modell for besøksprognoser som alle målbare steder har truffet godt. Det er ikke bare stedets- og regionens befolkning som er potensielle badegjester. Reiseliv i form av campingturister, hyttefolk og hotellgjester og annet kan være betydelige brukere, og i vår modell for besøksprognoser er dette sentralt. Andre parametere som påvirker besøket og som analyseres er badets attraksjonsverdi, konkurrerende tilbud, billettpriser, været og åpningstider.

Et eksempel med betydelig reiselivsbesøk har vi fra 2002 da vi i lille Lyngdal fortalte at ville få mellom 130 000 og 170 000 besøk i badeanlegget sitt dersom de gjorde det vi foreslo av innhold. Det var mange tvilere, men Lyngdølene våget å gå videre. Sørlandsbadet åpnet der i 2007 og har rundt 160 000 betalende badegjester og rundt 200 000 besøk totalt med skolebading, treningsgjester med mer.


Driftsøkonomi

Driftskostnader for badeanlegg er høye, og kapitalkostnaden er høye. Inntekten kan i gode badeanlegg bli høyere enn alle kostnadene som eksemple for Sørlandsbadet. Dette krever at alt gjøres riktig, og god rådgivning i tidligfase føles meningsfylt.